Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kamé, kame

substantiv hankjønn

Uttale

kame´

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk

Betydning og bruk

smykkestein med utskåret bilde i relieff;
til forskjell fra intaglio

kamel

substantiv hankjønn

Uttale

kameˊl

Opphav

norrønt kamell, gjennom lavtysk og gresk kamelos; fra semittisk gamal ‘pukkeldyr’

Betydning og bruk

  1. klauvdyr med pukkel;
    fellesbetegnelse for kamel (2) og dromedar
  2. kamel (1) med to pukler;
    Camelus bactrianus

Faste uttrykk

  • svelge/sluke kameler
    godta noe som en egentlig er imot for å oppnå noe annet
    • begge partene måtte svelge noen kameler;
    • partiet sluker kameler for å komme i regjering

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kamé, kame

substantiv hankjønn

Uttale

kameˊ

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk

Tyding og bruk

smykkestein med utskore bilete i relieff;
til skilnad frå intaglio

kamel

substantiv hankjønn

Uttale

kameˊl

Opphav

norrønt kamell, gjennom lågtysk og gresk kamelos; frå semittisk gamal ‘pukkeldyr’

Tyding og bruk

  1. klauvdyr med pukkel;
    samnemning for kamel (2) og dromedar
  2. kamel (1) med to puklar;
    Camelus bactrianus

Faste uttrykk

  • svelgje/sluke kamelar
    godta noko som ein eigenleg er imot for å oppnå noko anna
    • samarbeidet krev at partane svelgjer nokre kamelar;
    • dei slukte kamelar for å halde på makta

kamelia

substantiv hankjønn

Uttale

kameˊlia

Opphav

etter namnet til jesuittpresten og botanikaren Georg Kamel, 1661–1706, frå Mähren

Tyding og bruk

busk med eviggrøne blad og rosa eller kvite blomstrar;
Camellia japonica