Bokmålsordboka
kamé, kame
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kame | kameen | kameer | kameene |
| en kamé | |||
| kaméen | kaméer | kaméene | |
Opphav
gjennom fransk; fra italienskBetydning og bruk
smykkestein med utskåret bilde i relieff;
til forskjell fra intaglio