Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1247 treff

Bokmålsordboka 622 oppslagsord

italiensk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av italiensk (2

Betydning og bruk

romansk språk hovedsakelig brukt i Italia
Eksempel
  • snakke italiensk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt italiensk
Artikkelside

italiensk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Italia og italienere
Eksempel
  • en italiensk avis

Faste uttrykk

  • italiensk salat
    salat (1) av blant annet kålstrimler, kokt skinke, gulrot og majones
Artikkelside

solfege

substantiv hankjønn

Uttale

sålfeˊsj

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk solfa ‘toneskala’, av tonenavnene sol og fa

Betydning og bruk

sangøvelse som en synger på rekken do, re, mi osv. for å få musikalsk høretrening;
Artikkelside

sokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra latin; beslektet med sokk

Betydning og bruk

  1. fotstykke på en statue eller søyle
  2. synlig del av grunnmuren på en bygning
  3. fotstykke under visse møbler
    Eksempel
    • kommoden kan fås med sokkel eller bein
  4. Eksempel
    • boring på norsk sokkel
Artikkelside

pedant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk ‘skolemester’, fra italiensk; beslektet med pedagog

Betydning og bruk

pirkete og nøyaktig person;
Artikkelside

tulipan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og italiensk; fra tyrkisk og persisk ‘turban’

Betydning og bruk

løkplante i slekta Tulipa med skål- eller klokkeformede blomster
Artikkelside

tuff

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; av latin tofus

Betydning og bruk

  1. porøs bergart av avleiret vulkansk aske
  2. porøs avleiring av kalk og kisel utfelt av vann
Artikkelside

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

musikkstykke i flere satser for ett eller noen få instrumenter, ofte piano og et annet instrument
Eksempel
  • en sonate for cello og klaver
Artikkelside

det søte liv

Betydning og bruk

(etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus;
Se: søt
Eksempel
  • leve det søte liv;
  • drømmen om det søte liv
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsatt sur (1)
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • den søte duften av varm sjokolade;
    • kaka var søtere enn jeg liker
    • brukt som adverb:
      • kjeksene smaker søtt;
      • det dufter søtt av blomster
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Eksempel
    • de unner seg noe søtt til kaffen;
    • hun er glad i det søte
  3. som ikke er sur (2) eller salt (2;
    Eksempel
    • søt melk;
    • søtt vann
  4. som er lett å like;
    Eksempel
    • for en søt gutt;
    • en søt historie;
    • den søte katten;
    • de søteste små sokkene;
    • dette huset er virkelig søtt
  5. som uttrykker varme og inderlige følelser;
    Eksempel
    • et søtt kyss;
    • han hvisket de søteste ord i øret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god morgen, søteste du!
  6. som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
    Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • den søte juletiden
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Eksempel
    • være søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
    • leve det søte liv;
    • drømmen om det søte liv
  • hevnen er søt
    det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
  • søte bror
    (oftest i den uoffisielle formen søta bror);
    Sverige, svensker
    • Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
    • hun kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

Nynorskordboka 625 oppslagsord

italiensk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av italiensk (2

Tyding og bruk

romansk språk hovudsakleg brukt i Italia
Døme
  • snakke italiensk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt italiensk
Artikkelside

italiensk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Italia og italienarar
Døme
  • ei italiensk avis

Faste uttrykk

  • italiensk salat
    salat (1) av mellom anna kålstrimlar, kokt skinke, gulrot og majones
Artikkelside

sokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin; samanheng med sokk

Tyding og bruk

  1. fotstykke på ein statue eller ei søyle
  2. synleg del av grunnmuren på ein bygning
  3. fotstykke under visse møblar
    Døme
    • kommoden finst både med sokkel og med føter
  4. Døme
    • olje frå norsk sokkel
Artikkelside

tulipan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og italiensk; frå tyrkisk og persisk ‘turban’

Tyding og bruk

laukplante i slekta Tulipa med skål- eller klokkeforma blomstrar
Artikkelside

tuff 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin tofus

Tyding og bruk

  1. porøs bergart av avsett vulkansk oske
  2. porøs avleiring av kalk og kisel utfelt frå vatn
Artikkelside

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av latin sonare ‘lyde’

Tyding og bruk

musikkstykke i fleire satsar for eitt eller nokre få instrument, ofte piano og eit anna instrument
Døme
  • ein sonate for cello og klaver
Artikkelside

det søte livet

Tyding og bruk

(etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus;
Sjå: søt
Døme
  • leve det søte livet;
  • draumen om det søte livet
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

skisse

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; opphavleg gresk skhedios ‘gjord i hast, utan førebuing’

Tyding og bruk

  1. raskt utført teikning eller liknande
    Døme
    • han teikna ei rask skisse av landskapet
  2. utkast til eit kunstverk, byggverk eller liknande
    Døme
    • ei skisse over det nye hotellet
  3. oversikt over innhald eller forløp for eit arbeid;
    utkast til løysing på eit problem
    Døme
    • ho presenterte ei skisse for prosjektet;
    • ei skisse for forhandlingane
  4. kort litterær skildring
Artikkelside

sekstol

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av sekst

Tyding og bruk

i musikk: gruppe av seks likeverdige tonar som skal spelast på same tid som fire notar av same slaget
Artikkelside
Side 1 av 63