Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
23 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

ideologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder ideologi
Eksempel
  • partiets ideologiske grunnsyn
Artikkelside

bekjenne seg til

Betydning og bruk

tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning;
åpent være tilhenger av;
Sjå: bekjenne
Eksempel
  • bekjenne seg til katolisismen;
  • bekjenne seg til en ideologi
Artikkelside

hoppe av

Betydning og bruk

Sjå: hoppe
  1. gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
  2. bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
Artikkelside

blindtarm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i medisin: del av tykktarmen som ligger nedenfor der hvor tynntarmen munner ut
  3. i overført betydning: noe som ikke fører fram
    Eksempel
    • en ideologisk blindtarm
Artikkelside

tese 2

substantiv hankjønn

Opphav

gresk thesis ‘setning’

Betydning og bruk

vitenskapelig påstand, setning;
(ideologisk) læresetning
Eksempel
  • tese, antitese og syntese
Artikkelside

ikledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ikle; jamfør kle

Betydning og bruk

i overført betydning: form, drakt (4)
Eksempel
  • konflikter som gis en ideologisk ikledning
Artikkelside

kampplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sted der en kjemper
    Eksempel
    • gatene ble forvandlet til en kampplass
  2. Eksempel
    • mediene er dermed blitt en ideologisk kampplass
  3. utsatt plass på nominasjonsliste (der en må kjempe for å bli valgt)
Artikkelside

-isme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og latin -ismus; fra gresk -ismos

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv som uttrykker handlemåte, tenkemåte, tilstand eller forhold;
  2. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner en åndelig eller ideologisk bevegelse, et visst teoretisk system og lignende;
  3. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner vending, uttrykk som er lånt fra et annet språk;
Artikkelside

bekjenne

verb

Uttale

bekjenˊne

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vedkjenne seg (sin tro)
    Eksempel
    • bekjenne troen på Gud
  2. erklære at en tar på seg skyld for;
    Eksempel
    • bekjenne syndene sine;
    • fangene skulle bekjenne sine feil og mangler
  3. i kortspill: vise farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • bekjenne seg som
    åpent erklære at en er
    • bekjenne seg som kristen;
    • bekjenne seg som EU-tilhenger
  • bekjenne seg til
    tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning;
    åpent være tilhenger av
    • bekjenne seg til katolisismen;
    • bekjenne seg til en ideologi
Artikkelside

demarkasjonslinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet gjennom fransk, fra spansk demarcacion, av de- og marca ‘avgrensingsmerke’; beslektet med merke (2 og markere

Betydning og bruk

  1. grenselinje eller skillelinje mellom to parter i et konfliktområde, ofte fastsatt ved våpenhvile
    Eksempel
    • en demarkasjonslinje som deler området i to;
    • midlertidige demarkasjonslinjer
  2. skille (1 mellom ulike ideer, meninger, grupperinger eller lignende
    Eksempel
    • demarkasjonslinjene mellom stat, marked og sivilsamfunn;
    • en ideologisk og moralsk demarkasjonslinje mellom de to partene
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

ideologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld ideologi
Døme
  • det ideologiske grunnsynet til partiet
Artikkelside

hoppe av

Tyding og bruk

Sjå: hoppe
  1. gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
  2. bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
Artikkelside

-isme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og latin -ismus; frå gresk -ismos

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage substantiv som uttrykkjer handlemåte, tenkjemåte, ein tilstand, eit forhold;
  2. suffiks brukt til å lage substantiv som uttrykkjer ei åndeleg eller ideologisk rørsle eller retning, eit visst teoretisk system og liknande;
  3. suffiks brukt til å lage substantiv som uttrykkjer ord eller vending som er lånt frå eit anna språk;
    i ord som anglisisme og svesisme
Artikkelside

forskuving, forskyving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forskuve noko;
    Døme
    • forskuving av tyngdepunktet;
    • forskuving av jordlag
  2. gradvis endring
    Døme
    • forskuving av døgnrytmen;
    • ideologisk forskuving
Artikkelside

-ist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin -ista; frå gresk -istes

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage substantiv som er nemning for person med ein viss handlemåte, tenkjemåte, karakter, tilhug og liknande;
  2. suffiks brukt for å lage substantiv som er nemning for person som er tilhengjar av ei viss åndeleg eller ideologisk rørsle, ein viss doktrine og liknande;
  3. suffiks brukt til å lage substantiv som er nemning for person som driv med vitskap, yrke, kunst, hobby, utfører ei handling og liknande;
Artikkelside

klimaskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • klimaskiftet tærte sund isdekket
  2. Døme
    • eit ideologisk klimaskifte;
    • det kulturelle klimaskiftet i etterkrigstida
Artikkelside

tese

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og, tysk, frå latin; gresk thesis

Tyding og bruk

  1. vitskapleg påstand, setning
    Døme
    • antitese;
    • syntese;
    • setje fram ein tese
  2. (ideologisk) læresetning
Artikkelside

tankegods

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samanhengande (avleggs) tankesystem
Døme
  • gammalt, viktig tankegods;
  • ideologisk tankegods
Artikkelside

ståstad

substantiv hankjønn

Opphav

av stå (3

Tyding og bruk

Døme
  • ein trygg ideologisk ståstad
Artikkelside

hoppe 2

hoppa

verb

Opphav

norrønt hoppa

Tyding og bruk

  1. ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene;
    Døme
    • hoppe i vêret;
    • hoppe over bekken;
    • hoppe ned frå steinen;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe høyde;
    • han har hoppa over 200 m på ski;
    • ungane hoppa strikk;
    • dei hoppar paradis i friminuttet
  2. fare opp frå underlaget;
    Døme
    • slå i bordet så koppar og glas hoppar
  3. vere uroleg;
    Døme
    • hjartet hoppar i brystet;
    • lyden fekk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • hoppe av
    • gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
    ikkje lykkast heilt
  • hoppe inn i
    ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
    • vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
  • hoppe på
    slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
    • vi hoppa på ein sydentur
Artikkelside
Side 1 av 2