Avansert søk

560 treff

Bokmålsordboka 560 oppslagsord

hver

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hverr

Betydning og bruk

  1. brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
    Eksempel
    • vi fikk en halv kylling hver;
    • guttene fikk hvert sitt puslespill;
    • takke hver enkelt for oppmerksomheten;
    • vi løste oppgaven på hver vår måte
  2. brukt for å omfatte alle, samtlige
    Eksempel
    • hver dag;
    • hver tredje lørdag har hun vakt;
    • kongen håndhilste på hver eneste gjest
    • brukt som substantiv:
      • de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av hvert

Faste uttrykk

  • gå hver sin vei
    skille lag
  • gå hver til sitt
    gå hjem;
    gå tilbake til det en holdt på med
  • hver for seg
    atskilt, separat
    • de jobbet både sammen og hver for seg
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • hver sin lyst
    brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
  • hver sin smak
    brukt for å kommentere hva andre foretrekker
  • hvert øyeblikk
    når som helst
    • politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • litt av hvert
    både det ene og det andre;
    løst og fast
    • jeg har hørt litt av hvert om det stedet
  • litt etter hvert
    litt om gangen
    • vi må ta det litt etter hvert
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Betydning og bruk

  1. med lav temperatur;
    Eksempel
    • kaldt vann;
    • jeg er kald på føttene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det kaldt ute;
    • det blir kaldere i vannet for hver dag som går;
    • dette er den kaldeste vinteren jeg kan huske
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Eksempel
    • ha et kaldt oppsyn;
    • gjøre noe med kald beregning
    • brukt som adverb:
      • le kaldt;
      • hun så kaldt på meg
  3. Eksempel
    • spilleren er kald foran mål

Faste uttrykk

  • få en kald skulder
    møte lite forståelse
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • gå kaldt nedover ryggen på
    kulse, grøsse
    • lyden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg
  • helle/slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • kald fisk
    hard og hensynsløs person
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • kalde farger
    blålige farger (som virker kalde)
  • med kaldt blod
    uten skrupler

tøyle 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt tygill ‘bånd, reim, snøre’; beslektet med tøye

Betydning og bruk

  1. reim på hver side i et bissel (1), til å styre med når en rir
  2. brukt i uttrykk for å ha, ta eller gi fra seg styring, makt eller kontroll
    Eksempel
    • barna ble holdt stramt i tøylene;
    • han gleder seg til å ta over tøylene som festivalsjef

Faste uttrykk

  • frie tøyler
    uinnskrenket handlefrihet
    • de gav arkitekten totalt frie tøyler
  • stramme tøyler
    liten handlefrihet;
    streng disiplin
    • de ble holdt i stramme tøyler;
    • kjøre budsjettet med stramme tøyler

dagevis

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hender hver dag;
    Eksempel
    • dagevise angrep
  2. brukt som substantiv: mange dager
    Eksempel
    • hun ble liggende på sykehus i dagevis;
    • dagevis med sol;
    • han hadde ikke sett folk på dagevis

månedsvis

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hender hver måned
    Eksempel
    • månedsvise rater
  2. brukt som substantiv: mange måneder
    Eksempel
    • være syk i månedsvis;
    • månedsvis med etterforskning;
    • jeg har ikke jobbet på månedsvis

dryle

verb

Betydning og bruk

  1. kaste eller sparke hardt og målrettet;
    Eksempel
    • dryle ballen i mål;
    • dryle frisbeen av gårde
  2. føre hardt mot eller ned i;
    Eksempel
    • de drylte løs på hverandre;
    • få hodet drylt ned i asfalten;
    • dryle toalettveska ned i den fulle kofferten
  3. bevege seg raskt
    Eksempel
    • de drylte av gårde på hver sin sykkel

Faste uttrykk

  • dryle på
    arbeide (videre) med høy intensitet;
    fortsette ivrig;
    kjøre på
    • motivasjon til å dryle på med ny sesong
  • dryle til
    slå eller sparke hardt
    • det var like før vi drylte til hverandre i trynet;
    • dryle til ballen

besøkstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. (fast) tidsrom der det er mulig å gå på besøk, særlig ved sykehus og fengsler;
    Eksempel
    • på søndager er det besøkstid i fengslet
  2. tidsrom der en kan møte noen eller møte opp på noe
    Eksempel
    • kundeveilederen har besøkstid to timer hver dag;
    • ha besøkstid med barna

Faste uttrykk

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det er varmt i været
  2. (høyere) luft(lag)
    Eksempel
    • stige til værs;
    • hendene i været!
  3. sterk vind (og nedbør)
    Eksempel
    • været stod på fra havet;
    • seile mot været
  4. Eksempel
    • trekke været;
    • ta etter været;
    • dette utstyret kan ta været fra noen hver
  5. Eksempel
    • hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vær
    be om nåde
  • bort i/borti været
    uten noen mening eller sammenheng
    • hun svarte bort i været;
    • ytringene var helt borti været
  • gå i været
    stige sterkt
    • prisene gikk i været
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • i hytt og vær
    uten en plan eller bestemt hensikt;
    på måfå
    • dele ut klemmer i hytt og vær
  • komme under vær med
    (ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
    • folk kom under vær med hva som var på gang
  • ligge på været
    ligge omtrent stille mot vinden
    • båten lå på været
  • skyte i været
    • rage høyt
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • vokse fort
      • jenta har skutt i været;
      • prisene skyter i været
  • snakke om vær og vind
    snakke om løst og fast

vokse 2

verb

Opphav

norrønt vaxa

Betydning og bruk

  1. tilta i størrelse, omfang;
    utvikle seg
    Eksempel
    • jenta har vokst 10 cm på ett år;
    • lammene vokser og trives;
    • kjøpe klær til å vokse i;
    • arbeidet vokste ham over hodet;
    • vokse seg sterk, frisk;
    • vokse av seg sykdommen, unotene;
    • barna vokste fra klærne sine;
    • det vokste fram et nytt skudd;
    • vokse opp i et godt hjem;
    • grenene har vokst sammen;
    • neglen vokser ut igjen
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • voksende måne
  2. øke i mengde, tall, styrke
    Eksempel
    • elva vokser;
    • medlemstallet vokser
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • voksende harme, motvilje, uro
  3. gro;
    finnes på et sted
    Eksempel
    • gulrota vokser best i sandjord;
    • eika vokser ikke nordafjells;
    • gode pedagoger vokser ikke på trær

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden, være langt imellom
  • vokse fra hverandre
    utvikle seg i hver sin retning
  • vokse fra seg
    ikke bli høyere eller større;
    ikke vokse lenger
  • vokse med oppgaven
    bli dyktigere etterhvert som oppgavene blir vanskeligere
    • studentene vokste med oppgavene
  • vokse til
    • om person: bli eldre;
      bli større
      • ungene vokser til
    • bli dekket med vegetasjon;
      gro igjen/til

Nynorskordboka 0 oppslagsord