Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
1
oppslagsord
hume
huma
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
húma
‘skumre’
Tyding og bruk
stå rådlaus, gjerandslaus
;
fomle
;
tale fomlande
Døme
ho stod og huma og visste ikkje kva ho skulle seie
vere slapp, tung
;
sture
Døme
hesten stod der og huma heile dagen og ville ikkje ete
bli håttlaus av alderdom, tape seg, sløvast
Døme
han tok til å hume
upersonleg
:
det humar med han
–
det går til atters
Artikkelside