Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

hiss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tonen h hevet et halvt tonetrinn, enharmonisk med C (1, 2)
Artikkelside

hisse

verb

Opphav

av lavtysk hitzen, hissen ‘drive fram’; av tysk hitzen ‘opphete’

Betydning og bruk

  1. drive, egge til å jage eller angripe
    Eksempel
    • hisse hunden på noen
  2. egge til kamp eller angrep
    Eksempel
    • hisse massene til kamp
  3. vekke lidenskap;
    øse opp
    • brukt som adjektiv
      • hissende rytmer

Faste uttrykk

  • hisse opp
    få til å bli opphisset eller oppøst
    • hun ønsket ikke å hisse opp folkemengden
  • hisse seg opp
    bli sint eller opphisset
    • han lot seg hisse opp av sleivete kommentarer
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

hiss 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tonen h opphøgd eit halvt tonesteg, einharmonisk med C (1, 2)
Artikkelside

hisse

hissa

verb

Opphav

av lågtysk hitzen, hissen ‘drive fram’; av tysk hitzen ‘hete opp’

Tyding og bruk

  1. drive, eggje til å jage eller til å gjere åtak
    Døme
    • hisse hunden på nokon
  2. eggje til kamp eller åtak
    Døme
    • hisse nokon til kamp
  3. vekkje lidenskap;
    øse opp
    • brukt som adjektiv
      • hissande rytmar

Faste uttrykk

  • hisse opp
    få til å bli opphissa eller oppøst
    • ho klarte å hisse opp sjefen
  • hisse seg opp
    bli sint eller oppøst
    • han har lett for å hisse seg opp
Artikkelside