Avansert søk

71 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

halm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt halmr

Betydning og bruk

visne eller tørkede strå av kornplanter etter at agner og korn er tresket ut

Faste uttrykk

  • hoppe i halmen med noen
    ha sex med noen
  • lutet halm
    halm som er bløtt i natronlut og deretter grundig vasket

sengehalm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

halm brukt som underlag i en seng

strå

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt strá

Betydning og bruk

  1. (avrevet og tørket) stengel av gress
    Eksempel
    • tygge på et strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Eksempel
    • et tak av strå

Faste uttrykk

  • et strå kvassere
    litt bedre
    • bortelaget var et strå kvassere enn hjemmelaget
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
  • trekke det korteste strået
  • trekke det lengste strået
    vinne, seire
  • trekke strå om
    foreta loddtrekning om

likstrå

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig ‘halm som et menneske har ligget og dødd på’; av lik (1

Betydning og bruk

leie for en avdød (før han eller hun blir lagt i kista)
Eksempel
  • etter den private minnestunden åpnes likstrået for offentligheten

Faste uttrykk

  • ligge på likstrå
    ligge på seng fram til begravelsen

langhalm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hel, uhakket halm

Faste uttrykk

  • treske langhalm
    gjenta og gjenta det samme kjedelige emnet;
    tvære ut

bøss

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som boss (2; ‘avfall av høy og halm’

Betydning og bruk

  1. avfall av høy og halm
  2. rusk og rask;
    Eksempel
    • børste vekk bøss fra jakka

Faste uttrykk

  • ikke det bøss
    ikke det minste;
    ingenting

visk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt visk i sammensetninger

Betydning og bruk

bunt med høy eller halm

stubbmark

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. skogbunn som er full av trestubber
  2. åker eller eng med stubber etter halm eller høy etter skurd eller slått

stråmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. utstoppet figur av halm, særlig brukt som fugleskremsel
  2. person som mot betaling påtar seg det formelle ansvar for en transaksjon, tvilsom spekulasjon eller lignende;
    jamfør stråkvinne

hoppe i halmen med noen

Betydning og bruk

ha sex med noen;
Sjå: halm

Nynorskordboka 41 oppslagsord

halm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt halmr

Tyding og bruk

tørka eller visna strå av kornplanter etter at agner og korn er treska ut

Faste uttrykk

  • hoppe i halmen med nokon
    ha sex med nokon
  • luta halm
    halm som er bløytt i natronlut og sidan vaska i reint vatn

halme

halma

verb

Tyding og bruk

  1. skjere kornstråa i ei viss høgd frå rota
    Døme
    • halme for høgt
  2. leggje halm på jorda til vern eller rotning
    Døme
    • halme ertene

sengehalm, senghalm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

halm brukt som underlag i ei seng

sengebol, sengbol

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bol, kvile av halm

strå 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strá

Tyding og bruk

  1. (avriven og tørka) stengel av gras
    Døme
    • tyggje på eit strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Døme
    • eit tak av strå

Faste uttrykk

  • eit strå kvassare
    litt betre
    • bortelaget var eit strå kvassare enn heimelaget
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
  • trekkje det kortaste strået
  • trekkje det lengste strået
    vinne, sigre
  • trekkje strå om
    dra lodd om

likstrå

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘strå eller halm som eit menneske har lege og døydd på’; av lik (1

Tyding og bruk

leie til ein avliden (før han blir lagd i kista)

Faste uttrykk

  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda

langhalm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

heil, uhakka halm

Faste uttrykk

  • treskje langhalm
    ta opp att og opp att det same keisame emnet;
    tvære ut

bøss

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som bos; ‘avfall av høy og halm’

Tyding og bruk

  1. avfall av høy og halm
  2. rusk og rask;
    Døme
    • børste vekk bøss frå jakka

Faste uttrykk

  • ikkje det bøss
    ikkje det minste;
    ingenting

viske

viska

verb

Opphav

av visk

Tyding og bruk

  1. fjerne ved å stryke eller gni;
    skrubbe, tørke
    Døme
    • viske ut ein blyantstrek;
    • viske vekk spora på golvet
  2. i overført tyding: få til å forsvinne
    Døme
    • tida viskar ut motsetnader;
    • viske vekk tankane
  3. balle høy eller halm saman i viskar;
    lage vondlar
    Døme
    • viske og gje krøtera

visk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt visk i samansetningar

Tyding og bruk

samanrulla bundel med høy eller halm;