Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

grunnflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plan flate som en romfigur hviler på
Eksempel
  • husets grunnflate er på 120 m2

basis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘grunnvoll’, opprinnelig ‘skritt, gang’

Betydning og bruk

  1. fundament, underlag (for et byggverk);
    fotstykke på en søyle
  2. grunnlag, forutsetning for noe
    Eksempel
    • arbeide på frivillig basis;
    • sette fram en teori på basis av et materiale;
    • drøfte på bred basis
  3. i matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og lignende;
    grunntall for et tall- eller logaritmesystem
  4. i landmåling: avstandsmålt linje som danner grunnlag for målestokken i triangulering
  5. grunnbestanddel av noe
    Eksempel
    • maling med olje som basis

punkthus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

frittliggende, høyt hus med liten grunnflate og med leilighetene samlet rundt én oppgang

pyramide

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

  1. i geometri: legeme med mangekantet grunnflate og trekantede sider som øverst går sammen i en spiss
  2. byggverk med form som en pyramide (1), blant annet i Egypt og Mellom-Amerika
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: struktur som minner om en pyramide (2)

briljant 1

substantiv hankjønn

Uttale

briljanˊt; briljanˊgt

Opphav

av fransk briller ‘stråle’; samme opprinnelse som briljant (2

Betydning og bruk

edelstein, særlig diamant, formet som to avkortede pyramider med felles grunnflate og slipt i mange fasetter
Eksempel
  • bruden bar et diadem med briljanter

kvader

substantiv hankjønn

Opphav

av latin quadrus ‘firkantet (stein)'

Betydning og bruk

  1. tilhogd firkantet naturstein;
  2. firkantet felt i treverk;
    ornament med firkantet grunnflate

kjegle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk kegel

Betydning og bruk

  1. geometrisk figur med plan, rund grunnflate og en sideflate som ender i en spiss
  2. gjenstand med form som minner om en kjegle (1);
    flaskelignende gjenstand brukt i kjeglespill

skivehus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

høyhus med lang og smal rektangulær grunnflate

Nynorskordboka 9 oppslagsord

grunnflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plan flate som ein romfigur kviler på
Døme
  • volumet av kuben er grunnflata gonger høgda;
  • huset har ei grunnflate på 100 m2

basis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’

Tyding og bruk

  1. fundament, underlag (for eit byggverk);
    fot (1, 5) på ei søyle
  2. grunnlag, føresetnad for noko
    Døme
    • drøfte spørsmålet på brei basis;
    • arbeide på frivillig basis
  3. i matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og liknande;
    grunntal i eit tal- eller logaritmesystem
  4. i landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i triangulering
  5. grunndel av noko
    Døme
    • måling med olje som basis

punkthus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

frittliggjande, høgt hus med lita grunnflate og med leilegheitene samla rundt éin oppgang

pyramide

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. i geometri: lekam med fleirkanta grunnflate og trekanta sider som øvst går saman i ein spiss
  2. byggverk med form som ein pyramide (1), mellom anna i Egypt og Mellom-Amerika
  3. brukt som etterledd i samansetningar: struktur som minner om ein pyramide (2)

briljant 1

substantiv hankjønn

Uttale

briljanˊt; briljanˊgt

Opphav

av fransk briller ‘stråle’; same opphav som briljant (2

Tyding og bruk

edelstein tilslipt som to avkorta pyramidar med sams grunnflate og slipt i mange fasettar
Døme
  • store briljantar i dronningkrona

kjegle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk kegel

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur med plan, rund grunnflate og ei sideflate som endar i ein spiss
  2. gjenstand med form som minner om ei kjegle (1, 1);
    flaskeliknande gjenstand brukt i kjeglespel

vinkelstove, vinkelstue

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stove med L-forma grunnflate

taketasje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste etasje med mindre grunnflate enn nest øvste, slik at taket blir delt mellom begge; jamfør tak (1, 1)

skivehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

høghus med lang og smal rektangulær grunnflate