Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
113 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

gram 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk gramma ‘bokstav, vektenhet’

Betydning og bruk

enhet for masse som tilsvarer ¹⁄₁₀₀₀ kg;
symbol g
Eksempel
  • tilsett 3 egg og 100 gram sukker
Artikkelside

gram 2

adjektiv

Opphav

norrønt gramr

Betydning og bruk

svært sint

Faste uttrykk

  • gram i hu
    forbitret
    • være sint og gram i hu
Artikkelside

tex

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

enhet for trådtykkelse som angir hvor mange gram 1000 meter av et garn veier
Artikkelside

tungmetall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

metall med større tetthet enn 5 gram per cm3;
jamfør lettmetall
Artikkelside

grim 2

adjektiv

Opphav

norrønt grimmr; beslektet med gram (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • den grimme andungen
Artikkelside

gram i hu

Betydning og bruk

forbitret;
Se: gram, hu
Eksempel
  • være sint og gram i hu
Artikkelside

telegram

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk, av tele- og -gram

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kort, skriftlig budskap sendt med telegraf (1)
    Eksempel
    • sende et telegram;
    • telegrammene kom i formiddag
  2. om eldre forhold: utskrift av telegram (1);
    Eksempel
    • hun holdt telegrammet i hånden
Artikkelside

seismogram

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -gram

Betydning og bruk

kurve som en seismograf viser
Artikkelside

demerarasukker

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på elva Demerara i Guyana

Betydning og bruk

lysebrunt rørsukker i krystallinske korn
Eksempel
  • tilsett 120 gram demerarasukker;
  • dryss over demerarasukkeret
Artikkelside

gramnegativ

adjektiv

Opphav

første ledd etter navnet til den danske legen H.C.J. Gram, 1853-1938

Betydning og bruk

om bakterier: som er motstandsdyktige mot antibiotiske legemidler;
i motsetning til grampositiv
Eksempel
  • multiresistens øker sterkt i gruppa gramnegative bakterier
Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

gram 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk gramma ‘bokstav, vekteining’

Tyding og bruk

eining for masse som svarar til ¹⁄₁₀₀₀ kg;
symbol g
Døme
  • brevet veg 20 gram
Artikkelside

gram 3

adjektiv

Opphav

norrønt gramr

Tyding og bruk

Døme
  • dei var gramme og svoltne
Artikkelside

gramme

gramma

verb

Opphav

av gram (3

Faste uttrykk

  • gramme seg
    gremje seg, klage
Artikkelside

gremje, gremme

gremja, gremma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gremja; av gram (3

Tyding og bruk

gjere sorgfull eller bitter
Døme
  • det grem meg at eg gløymde det

Faste uttrykk

  • gremje seg
    kjenne seg bitter eller irritert;
    gremjast (1)
    • dei går der og grem seg;
    • dei gramde seg over at lasset var tungt
Artikkelside

tex

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eining for trådtjukn som seier kor mange gram 1000 meter av eit garn veg
Artikkelside

grom

adjektiv

Opphav

samanheng med gram (3 og grim (2; same opphav som grum (1

Tyding og bruk

  1. gild, framifrå, storveges
    Døme
    • ein grom bil;
    • dette er gromme greier;
    • det grommaste rommet i huset
    • brukt som adverb
      • koret song gromt
  3. Døme
    • gjer dette, så er du grom
Artikkelside

tungmetall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

metall med større tettleik (2) enn 5 gram per cm3;
jamfør lettmetall
Artikkelside

telegram

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; av tele- og -gram

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kort, skriftleg melding send med telegraf (1)
    Døme
    • sende eit telegram;
    • telegrammet kom med gode nyhende
  2. om eldre forhold: utskrift av telegram (1);
    Døme
    • han la telegrammet på skrivebordet
Artikkelside

seismogram

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -gram

Tyding og bruk

kurve som ein seismograf viser
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. mynteining verd 1/100 krone
    Døme
    • i gamle dagar kosta eit teikneserieblad ei krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd ⅛ mark

Faste uttrykk

  • ikkje ein øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • ho fekk ikkje ein øre for innsatsen;
    • han åtte ikkje ein øre
  • ikkje verd fem øre
    utan verdi
    • rapporten er ikkje verd fem øre;
    • det er ikkje verdt fem øre
  • på øren
    nøyaktig
    • det stemmer på øren
Artikkelside