Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

finte 2

verb

Betydning og bruk

i idrett: gjøre eller gi en finte (1, 1)
Eksempel
  • finte ut målmannen
Artikkelside

finte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra italiensk ‘kårdestøt’; beslektet med fingere

Betydning og bruk

  1. i idrett: villedende bevegelse
  2. Eksempel
    • gi noen finter;
    • være ute med fintene sine
Artikkelside

drible

verb

Opphav

fra engelsk ‘smådryppe’

Betydning og bruk

i fotball: føre ballen forbi en motspiller med små spark (og finter)
Eksempel
  • drible tre mann
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

finte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå italiensk ‘kårdestøyt’; samanheng med fingere

Tyding og bruk

  1. i idrett: villeiande rørsle
    Døme
    • narre motstandaren med ei finte
  2. Døme
    • gje nokon finter
Artikkelside

drible

dribla

verb

Opphav

frå engelsk ‘smådrype’

Tyding og bruk

i fotball: føre ballen forbi ein motspelar med små spark (og finter)
Døme
  • drible nokon;
  • drible godt
Artikkelside