Avansert søk

208 treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

faste 2

verb

Opphav

norrønt fasta; av fast , opprinnelig ‘fastholde religiøse forskrifter’

Betydning og bruk

avholde seg helt eller delvis fra mat og drikke (over en viss tid)
Eksempel
  • de fastet av religiøse grunner;
  • hun må faste før operasjonen

faste 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fasta

Betydning og bruk

  1. midlertidig avholdenhet fra mat og drikke eller fra bestemte fødemidler i forbindelse med religiøse ritualer eller av medisinske årsaker
    Eksempel
    • holde faste;
    • bønn og faste

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere

honorær konsul

Betydning og bruk

konsul uten faste plikter og lønn;

på fastende hjerte

Betydning og bruk

uten å ha spist;

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Betydning og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
    Eksempel
    • gasser, væsker og faste stoff;
    • luft består av en blanding av gasser
  2. brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
    Eksempel
    • eksport av gass;
    • brennbare gasser;
    • kondensere til flytende gass
  3. kjemisk våpen
    Eksempel
    • bruke gass mot demonstrantene
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Eksempel
    • gi gass på motoren
  5. Eksempel
    • trå på gassen

Faste uttrykk

  • bånn gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
      full gass (1)
      • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
    • maksimal innsats, kraft eller intensitet
      • lagene gav bånn gass fra start
  • full gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy
      • kjøre for full gass;
      • gi full gass opp bakken
    • maksimal innsats, kraft eller ytelse
      • bandet gav full gass på scenen;
      • det er full gass i oljebransjen for tiden
  • gi gass
    • tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
      gasse (3, 3)
      • ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
    • sette opp tempoet, yte mer;
      gi jernet (2)
      • skøyteløperen gav gass ut av siste sving

regulære tropper

Betydning og bruk

tropper som hører til landets faste hær;

overflateaktive stoffer

Betydning og bruk

stoffer som fjerner smuss eller løser opp faste partikler og så videre;

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadd;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • det skal gudene vite
    det er sikkert
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på

tro 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

tru 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt trú; beslektet med trygg og trøst

Betydning og bruk

  1. det å tro (5, 1) noe;
    personlig mening eller tanke;
    overbevisning, forestilling
    Eksempel
    • det er min faste tro at det er slik;
    • leve i den tro at alt er i orden;
    • la dem bare bli i den troen
  2. sterk følelse av at noe vil gå bra eller utvikle seg positivt;
    tillit til at en person kan klare noe;
    tiltro;
    motsatt mistro (1
    Eksempel
    • ha god tro på seier;
    • de mistet troen på at de ville lykkes;
    • de har ikke tro på henne
  3. religiøs overbevisning;
    mytisk forestilling
    Eksempel
    • den kristne tro;
    • troen på Gud;
    • være sterk i troen;
    • troen på forfedrenes ånder
  4. Eksempel
    • love noe på tro og ære

Faste uttrykk

  • i god tro
    uten å vite hvordan situasjonen virkelig er
    • gjøre en avtale i god tro

Nynorskordboka 116 oppslagsord

faste 2

fasta

verb

Opphav

norrønt fasta; av fast , opphavleg ‘halde fast ved religiøse føresegner’

Tyding og bruk

ikkje ete eller drikke (over ei viss tid)
Døme
  • han fasta medan han venta på operasjon

faste 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fasta

Tyding og bruk

  1. mellombels avhald frå mat og drikke eller frå visse fødemiddel i samband med religiøse ritual eller av medisinske årsaker
    Døme
    • halde faste;
    • bøn og faste

midtfaste

substantiv hokjønn

Opphav

av mid- og faste (1

Tyding og bruk

dag eller tid midt i fasta (1

karneval

substantiv inkjekjønn

Opphav

av italiensk carnevale, omlaga av gammalitaliensk carnelevare ‘det å ta bort kjøtet (i fastetida)'

Tyding og bruk

  1. i katolske land: fest siste veka før fasta (1

fastelavn

substantiv hankjønn

Uttale

fastelaˊven

Opphav

frå lågtysk ‘kvelden før fasta’

Tyding og bruk

siste tre dagar før langfasta

feitetysdag

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør fransk mardi gras

Tyding og bruk

tysdag i fastelavn, siste dagen før fasta

id al-fitr

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk

Tyding og bruk

i islam: høgtid (1) da ein bryt fasta etter ramadan

midtfastesøndag, midtfastesundag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fjerde søndag i fasta (1

skjærtorsdag, skirtorsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skíriþórsdagr, av skíra ‘reinse’, fordi ein på denne dagen enda fasta med eit bad

Tyding og bruk

siste torsdag før påskedag (1)

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere