Avansert søk

69 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

etasje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. del av bygning med rom som ligger på samme plan;
    horisontaldelt avdeling av bygning
    Eksempel
    • hvilken etasje bor du i?
    • huset har fem etasjer
  2. enkelt nivå eller plan av noe som er oppdelt i vannrette lag
    Eksempel
    • en buss med to etasjer

vindeltrapp

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

spiralformet trapp
Eksempel
  • en vindeltrapp leder til øverste etasje

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. naturlig eller opparbeidet trappetrinnformet avsats i skrånende terreng
    Eksempel
    • veien går gjennom terrasser med vinranker
  2. uteplass framfor en innrykket (øverste) etasje i en større bygning;
    jamfør terrassehus
    Eksempel
    • sitte på terrassen;
    • nyte utsikten fra terrassen
  3. uteplass på flatt tak;
    jamfør takterrasse

stokkverk

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Stockwerk; jamfør verk (2

Betydning og bruk

om eldre forhold: etasje (1)
Eksempel
  • snøen lå helt til andre stokkverk

toppleilighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

leilighet (1) i øverste etasje i et bygg
Eksempel
  • toppleiligheten har en nydelig utsikt over fjorden

topplan, topp-plan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. høyeste politiske, administrative, faglige eller lignende plan (2, 3);
    toppnivå
    Eksempel
    • møter på topplan;
    • alt er avgjort på topplanet
  2. høyeste nivå av kvalitet eller lignende
    Eksempel
    • de konkurrerer på topplanet
  3. øverste etasje
    Eksempel
    • vi parkerte på topplanet

underetasje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

etasje på bakkeplan;
etasje under første etasje;
Eksempel
  • bo i underetasjen

toppetasje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. øverste etasje (1)
    Eksempel
    • baren ligger i toppetasjen på hotellet
  2. i overført betydning, i bestemt form entall: hodet, hjernen
    Eksempel
    • det skjer mye rart i toppetasjen på jentungen

brutter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • kan jeg låne jakka di, brutter?
  • brutterens rom er i andre etasje;
  • brutter’n har forsovet seg igjen

trappegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppgang med trapp fra etasje til etasje

Nynorskordboka 29 oppslagsord

etasje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin stare ‘stå’

Tyding og bruk

  1. del av bygning med rom som ligg på same plan;
    horisontaldelt avdeling av ein bygning
    Døme
    • bu i første etasje;
    • huset har to etasjar pluss loft
  2. einskilt nivå eller plan av noko som er delt opp i vassrette lag
    Døme
    • ei kake i tre etasjar

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. naturleg eller opparbeid trappetrinnsforma avsats i skrånande terreng
    Døme
    • vegen går gjennom terrassar med vinranker
  2. uteplass framfor ein innrykt (øvste) etasje i ein større bygning;
    jamfør terrassehus
    Døme
    • han sit på terrassen;
    • sjå havet frå terrassen
  3. uteplass på flatt tak;
    jamfør takterrasse

stokkverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Stockwerk; jamfør verk (2

Tyding og bruk

om eldre forhold: etasje (1), høgd (7)
Døme
  • snøen låg heilt til andre stokkverk

toppleilegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

leilegheit i øvste etasje i eit bygg
Døme
  • toppleilegheita har eit fantastisk utsyn over byen og fjorden

topplan, topp-plan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. høgaste politiske, administrative, faglege eller liknande plan (2, 3);
    Døme
    • alt er avgjort på topplanet;
    • eit møte på topplanet
  2. høgaste nivå (2) av kvalitet eller liknande
    Døme
    • kunst på topplanet;
    • dei konkurrerer på topplanet
  3. øvste etasje
    Døme
    • dei parkerte på topplanet

underetasje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

etasje på bakkeplan;
etasje under første etasje;
Døme
  • bu i underetasjen

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året

toppetasje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. øvste etasje (1)
    Døme
    • frå toppetasjen er det ei fantastisk utsikt
  2. i overført tyding, i bunden form eintal: hovudet, hjernen
    Døme
    • det skjer mykje rart i toppetasjen på den guten

trappeoppgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

oppgang (2) med trapp frå etasje til etasje;

heis

substantiv hankjønn

Opphav

av heise

Tyding og bruk

  1. innretning til å frakte varer eller personar opp eller ned med, i vertikal eller skrå lei;
    Døme
    • ta heisen til femte etasje
  2. øvre hjørne på trekanta segl

Faste uttrykk

  • gå i heisen
    gå tapt;
    gå til grunne
  • kome i heisen
    (etter gammal straffemetode til sjøs som gjekk ut på at ein vart heist opp i råa med ein stropp under armane) kome i knipe, kome ille ut;
    bli stilt til ansvar