Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

elske

verb

Opphav

norrønt elska, av elskr ‘som nærer kjærlighet til’

Betydning og bruk

  1. sette stor pris på;
    like svært godt;
    være glad i
    Eksempel
    • elske sol og varme;
    • hun elsker fotball;
    • elske friheten;
    • han elsker å synge
  2. føle sterk kjærlighet til;
    holde av
    Eksempel
    • jeg elsker deg;
    • hun elsker mannen sin;
    • de elsket sine barn
    • brukt som adjektiv
      • et elsket menneske
  3. ha seksuell omgang
    Eksempel
    • elske med kjæresten sin;
    • de elsket på gjesterommet

elsk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elska; av elske

Betydning og bruk

sterk interesse
Eksempel
  • ha en stor elsk til musikk;
  • politikere med elsk til fedrelandet

Faste uttrykk

  • legge sin elsk på
    bli glad i eller interessert i
    • engelske kritikere la sin elsk på den norske forfatteren

Nynorskordboka 10 oppslagsord

elske

elska

verb

Opphav

norrønt elska, av elskr ‘som nærer kjærleik til’

Tyding og bruk

  1. setje stor pris på;
    like svært godt;
    vere glad i
    Døme
    • elske musikk;
    • ho elskar sjokolade;
    • eg elskar å reise;
    • dei elska fedrelandet sitt
  2. kjenne sterk kjærleik til;
    halde av
    Døme
    • eg elskar deg;
    • ho elskar kona si
    • brukt som adjektiv
      • eit elska barn
  3. ha seksuell omgang
    Døme
    • dei elska heile natta;
    • dei elska med kvarandre

folkekonge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svært folkekjær konge (1, 1)
Døme
  • han døydde som ein elska folkekonge;
  • på slottplassen fekk folket eit glimt av folkekongen

ungdomskjærleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. forelsking eller kjærleik ein har opplevd som ung
    Døme
    • ein stor og ulykkeleg ungdomskjærleik
  2. person ein elska i eller frå ungdomstida;
    Døme
    • han var den tapte ungdomskjærleiken min

umisteleg, umisseleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. svært verdifull;
    Døme
    • kollegaen er ein umisteleg ressurs
  2. svært kjær og elska
    Døme
    • vår umistelege ven

umistande, umissande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. svært verdifull;
    Døme
    • umistande verdiar;
    • ho er umistande i arbeidet
  2. svært kjær og elska
    Døme
    • vår umistande dotter

kjær

adjektiv

Opphav

norrønt kærr; truleg av latin carus ‘kostesam’

Tyding og bruk

  1. som er elska, velsedd eller omtykt;
    høgt verdsett
    Døme
    • ein kjær gjest;
    • eit kjært minne;
    • ha noko kjært
    • brukt som substantiv
      • skiljast frå sine kjære
  2. brukt i kjærleg tiltale eller som innleiing i brev, tale eller liknande
    Døme
    • kjære deg;
    • kjære Anne og Håvard
    • brukt som substantiv
      • god morgon, kjære
  3. Døme
    • ho vart kjær i han

Faste uttrykk

  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde

elsk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elska; av elske

Tyding og bruk

sterk interesse
Døme
  • vise sin elsk til folket;
  • vere kjent for sin elsk til musikken

Faste uttrykk

  • leggje sin elsk på
    bli glad i eller interessert i
    • dei har lagt sin elsk på den spanske øya

frå 2

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer etter eit visst tidspunkt;
Døme
  • frå ho kom heim, har ho vore sjuk;
  • eg har elska katten frå eg fekk han

godunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elska unge;

imago 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i psykologi: undermedvite idealisert eller forteikna tankebilete av ein elska person