Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
349 treff
Bokmålsordboka
66
oppslagsord
bu
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
búa
Betydning og bruk
forberede
brukt som adjektiv:
være budd på det verste
Faste uttrykk
bu seg
forberede seg
de har begynt å bu seg på våronna
Artikkelside
bo
3
III
,
bu
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
dansk
bo
;
norrønt
búa
Betydning og bruk
ha hjemmet sitt (på et sted)
;
ha fast tilhold
;
holde til
Eksempel
hvor bor du?
bo på hybel
;
de bodde i utlandet en stund
;
bo sammen med noen
;
bo hos kjente
;
bo godt i ferien
;
hvor lenge har du bodd her?
finnes (i en person)
;
skjule seg
Eksempel
ingen forstod hva som bodde i henne
Faste uttrykk
bygge og bo
bosette seg
;
holde til
her ved havet vil de bygge og bo
Artikkelside
bu
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
búð
Betydning og bruk
lite, enkelt hus brukt som midlertidig oppholdssted
som etterledd i ord som
rorbu
seterbu
kakebu
Eksempel
soldaten fikk tre dager i bua
Artikkelside
bod
substantiv
hankjønn
bu
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
bod
,
norrønt
búð
;
jamfør
bu
(
1
I)
Betydning og bruk
mindre rom eller lite hus til å oppbevare mat, utstyr
og lignende
i
som etterledd i ord som
kjellerbod
loftbod
vedbod
lite hus der noe selges
som etterledd i ord som
pølsebod
lagerhus
som etterledd i ord som
tollbod
Artikkelside
bo
2
II
,
bu
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bú
Betydning og bruk
betegnelse for eiendom, rettigheter og forpliktelser som rettslig hører sammen
Eksempel
gjøre opp et bo
;
skifte boet
som etterledd i ord som
dødsbo
konkursbo
Faste uttrykk
sette bo
skaffe seg et hjem
;
bosette seg
unge som ikke har råd til å sette bo sentralt i byen
sitte i uskiftet bo
(foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å
skifte
(
2
II
, 5)
med livsarvingene
Artikkelside
bu
6
VI
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
boo
, lydord
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke misnøye
;
jamfør
bue
(
3
III)
Artikkelside
bue
2
II
,
boge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
buga
;
beslektet
med
bue
(
1
I)
Betydning og bruk
danne en krum linje
Eksempel
veggene buer innover
Faste uttrykk
bue seg
krumme seg, heve seg
åsene
buet
seg i det fjerne
Artikkelside
bue
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
bu
(
6
VI)
Betydning og bruk
uttrykke misnøye ved å rope
bu
(
6
VI)
Eksempel
publikum var misfornøyd og pep og buet
Artikkelside
bootleg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
bu´tleg
Opphav
fra engelsk, opprinnelig ‘støvelskaft’, av
bootlegger
‘person som smugler brennevin ved å gjemme små flasker i støvlene sine’
Betydning og bruk
piratkopi
av musikk, film, spill eller lignende, for eksempel ulovlig lydopptak fra konsert
Eksempel
musikken ble opprinnelig utgitt som ulovlig bootleg
Artikkelside
stølsbu
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
støl
(
1
I)
og
bu
(
1
I)
Betydning og bruk
hus på
støl
(
1
I
, 1)
;
seterbu
Artikkelside
Nynorskordboka
283
oppslagsord
bu
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
búa
Tyding og bruk
ha heimen sin (på ein stad)
;
ha fast tilhald
;
halde til
Døme
bu i byen
;
ha ein stad å bu
;
bu i lag
;
dei fleste her i landet bur godt
;
kor lenge har du budd her?
systera mi budde eit år i utlandet
finnast (i ein person)
;
skjule seg
Døme
det bur mykje i han
;
det bur eit farleg temperament i henne
gjere klar
;
førebu
Døme
dei tilsette er budde til å gå til streik
Faste uttrykk
bu seg
førebu seg
bu seg på å møte konfliktar
byggje og bu
busetje seg
;
ha tilhald
folk vil byggje og bu i distrikta
Artikkelside
bu
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
búð
Tyding og bruk
lite, enkelt hus til å vere i mellombels
eller
ein (mindre) del av året
;
lite hus til særskilt føremål
som etterledd i ord som
fiskebu
rorbu
lite hus
eller
rom til å lagre mat, utstyr og liknande
som etterledd i ord som
kjellarbu
matbu
(større)
opplagsstad
som etterledd i ord som
tollbu
lite hus der noko blir seld
kakebu
Døme
fem dagar i bua
Artikkelside
bu
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bú
Tyding og bruk
nemning for eigedom, rettar og plikter som rettsleg høyrer i hop
Døme
gjere opp eit bu
;
skifte buet
som etterledd i ord som
dødsbu
konkursbu
Faste uttrykk
setje bu
skaffe seg ein heim
;
busetje seg
dei sette bu på eit småbruk
sitje i uskifta bu
(førebels) overta arven etter ektefelle utan å
skifte
(
2
II
, 5)
med livsarvingane
Artikkelside
bu
4
IV
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
boo
, lydord
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje misnøye
;
jamfør
bue
Artikkelside
bue
bua
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
seie
bu
(
4
IV)
Døme
publikum bua for det dårlege spelet
Artikkelside
bootleg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
bu´tleg
Opphav
frå engelsk, opphavleg ‘støvelskaft’, av
bootlegger
‘person som smuglar brennevin ved å gøyme små flasker i støvlane sine’
Tyding og bruk
piratkopi
av musikk, film, spel eller liknande, ofte brukt om ulovleg lydopptak frå konsert
Døme
få tak i ein bootleg frå konserten
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrr
Tyding og bruk
som kostar mykje
;
med høgt prisnivå
;
kostesam
Døme
ei dyr reise
;
handle i ein dyr butikk
;
ha eit dyrt lån
;
det blir dyrare å fly
;
eit dyrt land å bu i
;
ha dyre vanar
;
bilen er dyr i drift
;
styre unna dei dyraste butikkane
som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
Døme
det vart ein dyr lærepenge for meg
brukt som adverb
bøte dyrt for noko
;
han måtte betale dyrt for feilen
som det finst lite av
;
dyrebar
Døme
dyre dropar
;
ho har mange dyre minne om mora
heilag
Døme
Guds dyre ord
brukt som adverb
love dyrt og heilagt
Faste uttrykk
no er gode råd dyre
no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
selje seg dyrt
kjempe innbite (mot ei overmakt)
bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside
pen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med fin og tiltalande utsjånad
;
velstelt
Døme
den penaste guten i klassa
;
ho vaks seg pen og tiltrekkjande
;
ta på seg ei pen jakke
;
vere rein og pen
;
den pene hagen
;
eg må ta på meg penare klede
om vêr: med opplett, lite vind og lite skyer
Døme
vente på pent vêr
aktverdig, respektabel
;
skikkeleg
(1)
Døme
bu i eit pent strøk
brukt som
adverb
:
te seg pent
rosande, venleg
Døme
få pen omtale
;
ein pen tanke
brukt som
adverb
:
snakke pent om nokon
varsam
;
roleg og kontrollert
Døme
pen køyring i rushtrafikken
brukt som
adverb
:
køyre pent
;
dei tok tapet pent
rikeleg
;
tilfredsstillande
;
bra, god
Døme
ei pen forteneste
;
ta ein pen eksamen
brukt som
adverb
: utan vilkår
Døme
ho vart pent nøydd til å gå
brukt som forsterkande
adverb
: særs, svært
Døme
dei gjorde pent lite for å stanse krigen
Artikkelside
streetfood
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
striˊtfud
Opphav
av
engelsk
street food
Tyding og bruk
mat som blir laga og seld frå ei bu eller ei
matvogn
(2)
, og som blir eten på staden
;
gatemat
Artikkelside
daude
1
I
,
død
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauði, dauðr
;
samanheng
med
døy
Tyding og bruk
det å døy
;
dødsfall
,
bortgang
Døme
eit liv etter døden
;
døme til døden
;
trufast inn i døden
;
li ein smertefri død
;
geita er dauden nær
personifisering av
daude
(
1
I
, 1)
Døme
stå andlet til andlet med døden
;
dauden treffer oss alle
;
bli innhenta av dauden
noko som valdar
daude
(
1
I
, 1)
;
dødsårsak
,
bane
(
2
II)
Døme
dette blir min død
;
bli straffa med døden
i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt
;
fråfall
,
stogg
brukt som etterledd i
butikkdaude
avisdaude
Faste uttrykk
død og forderving
ulukkeleg lagnad
;
misere
,
elende
,
liding
det lukta død og forderving
;
bringe død og forderving
;
spå død og forderving
døy ein naturleg død
døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
ho døydde truleg ein naturleg død
;
dei fleste vil døy ein naturleg død
gå i døden for
friviljug ofre livet for
gå i døden for menneskeverdet
liggje for døden
vere døyande
;
liggje på
dødsleiet
liggje for døden i ei veke
;
det året han låg for døden
med døden til følgje
som valdar
død
(
1
I)
ei ulykke med døden til følgje
;
lekamsskading med døden til følgje
på død og liv
same kva det kostar
;
med naudsyn
;
absolutt
(
2
II
, 2)
,
plent
(1)
dei skal på død og liv på fjellet i ferien
;
katta skal på død og liv vaske seg
på liv og død
som gjeld livet
;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
sjå døden i auga
vere nære å døy
fiskarane har sett døden i auga mange gongar før
;
dei såg døden i auga, men overlevde
til døde
(gjere noko) med døden som resultat
svelte seg til døde
;
trene seg til døde
til sin død
heilt til ein døyr
bu åleine til sin død
;
halde fast ved noko til sin død
;
leve lykkeleg til sin død
Artikkelside
1
2
3
…
29
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
29
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100