Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
7 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
bry
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bry
(
2
II)
Betydning og bruk
noe som er til ulempe eller plage
;
umake
(
1
I)
,
besvær
,
mas
(
2
II
, 1)
Eksempel
være til
bry
for noen
;
være
bryet
verdt
;
ha noe igjen for
bryet
Artikkelside
verdt
,
verd
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verðr
Betydning og bruk
som har verdi
Eksempel
eiendommen er verdt fem millioner
;
det er ikke
verdt
papiret det er skrevet på
som det er vits i
;
som fortjener noe
Eksempel
det er ikke bryet
verdt
;
være
verdt
et forsøk
;
vite alt som er
verdt
å vite om båter
tilrådelig
Eksempel
det er ikke
verdt
å nevne det
Faste uttrykk
være gull verdt
være svært viktig
opplysningen er
gull
verdt
Artikkelside
igjen
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
í gegn
‘imot’
Betydning og bruk
tilbake til samme sted
Eksempel
komme hjem igjen etter en reise
;
kom snart
igjen
!
tilbake på samme sted
Eksempel
holde igjen
;
la paraplyen ligge igjen hjemme
;
han lever igjen etter at kona døde
på ny
Eksempel
begynne på skolen igjen etter ferien
;
gjøre noe om
igjen
;
er du nå der
igjen
?
brukt om forhold eller tilstand som er slutt eller blir opprettet på ny
Eksempel
finne noe
igjen
;
foten ble fort bra
igjen
;
bygge huset opp
igjen
brukt i
uttrykk
for å lukke, fylle
og lignende
Eksempel
smelle
igjen
døra
;
lukk
igjen
vinduet!
knytte
igjen
sekken
;
skisporene føk fort
igjen
brukt for å angi at noe er latt tilbake
eller
er til rest
Eksempel
ha noe igjen for bryet
;
dette skal du få igjen for!
det er litt
igjen
på flaska
Faste uttrykk
igjen og igjen
på nytt og på nytt
;
om igjen og om igjen
de gjorde den samme feilen igjen og igjen
sitte igjen
måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
ta igjen
nå igjen
;
innhente
syklisten tok meg igjen
gjøre motstand
;
hevne
barn som aldri tar igjen når de blir slått
gjøre opp for
;
kompensere
ta igjen for mange dårlige år
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
bry
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bry
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er til ulempe eller plage
;
umak
,
møde
(
1
I
, 1)
Døme
vere bryet verd
;
ha noko att for bryet
;
vere til bry for nokon
Artikkelside
spare
spara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
spara
Tyding og bruk
leggje til side
;
ikkje bruke
Døme
spare 500 kr i månaden
;
spare den nye kjolen til jul
bruke mindre
Døme
du sparer pengar på å nytte tilboda
;
spare plass
;
spare tid
;
spare på kreftene
la vere å gjere
Døme
spar deg bryet
bruke så lite som råd
Døme
spare og spinke
frita
,
live
(
4
IV)
,
skåne
Døme
spare noko for noko
;
dei brutale soldatane sparte ingen i landsbyen
;
han sparer seg aldri i arbeidet
Faste uttrykk
ikkje spare på
vere raus
spare inn
tene inn, vinne inn
spare opp
leggje seg opp eller samle
spare saman
leggje eller samle seg opp
spare ut
skjere ut, lage opning
Artikkelside
igjen
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
í gegn
‘imot’
Tyding og bruk
tilbake til same staden
;
att
(2)
Døme
kome heim igjen
;
kom snart igjen!
tilbake på same staden
;
att
(3)
Døme
halde igjen
;
ho lever igjen etter at mannen døydde
;
etle igjen noko
;
bli verande igjen
på ny
;
att
(5)
Døme
byrje på skulen igjen
;
gjere noko om igjen
brukt om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt
;
att
(6)
Døme
få igjen noko ein har lånt vekk
;
byggje kyrkja opp igjen etter brannen
;
finne igjen noko ein har mista
;
friskne til igjen
;
kjenne igjen ein gammal klassekamerat
brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande
;
att
(7)
Døme
lat igjen døra!
knyt igjen sekken!
skispora fauk fort igjen
brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest
;
att
(8)
Døme
ha noko igjen for bryet
;
dette skal du ha igjen!
det er litt igjen i flaska
Faste uttrykk
igjen og igjen
gong på gong
;
opp att og opp att
dei gjorde den same feilen igjen og igjen
sitje igjen
bli tilbake etter skuletid som straff
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
Artikkelside
att
adverb
Opphav
norrønt
aptr
Tyding og bruk
attover
,
bakover
,
tilbake
,
bak
(
3
III
, 5)
;
akter
;
jamfør
att å ende
og
att å bak
Døme
gå att i båten
;
han sprang utan å sjå seg att
tilbake til same staden
;
igjen
(1)
Døme
kome heim att
;
ho fekk att det ho hadde lånt bort
tilbake,
igjen
(2)
(på same staden)
Døme
stå att
;
sitje att (på skulen)
om rest
eller
leivning:
igjen
(2)
Døme
gløyme att noko
;
er det langt att før vo er framme?
kaste det som vart att
;
no står det berre att å seie takk
som hender ein gong til
;
på nytt
;
igjen
(3)
Døme
dei har spurt etter deg att
;
friskne til att
;
dei har byrja å røre på seg att
;
så sette ho seg att
;
gjere noko opp att og opp att
om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt:
igjen
(4)
Døme
finne att
;
kjenne att
;
nå nokon att
;
rive ned att
;
byggje opp att
;
reise seg att
om stenging, fylling
eller
dekking av ei opning
og liknande
:
igjen
(5)
Døme
late att døra
;
kneppe att frakken
;
knyte att sekken
;
fylle att holet
;
vegen snødde att
(til)
vederlag
(for)
;
igjen
(6)
Døme
ha noko att for bryet
;
få mykje att for pengane
Faste uttrykk
att fram
bak fram
;
bakvend
ta på seg genseren att fram
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
vite korkje att eller fram
vere rådvill
;
vere forvirra
han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
Artikkelside