Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

brydd

adjektiv

Opphav

av bry (2

Betydning og bruk

forlegen, pinlig berørt
Eksempel
  • kjenne seg brydd;
  • det er ingenting å være brydd over
  • brukt som adverb:
    • hun smilte brydd
Artikkelside

bry 2

verb

Opphav

av lavtysk brüden ‘plage, erte’, opprinnelig ‘drive utukt med’; beslektet med brud

Betydning og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Eksempel
  • kan jeg bry deg litt?
  • bry hjernen med kompliserte saker;
  • vil du være brydd med å svare på enda et par spørsmål?

Faste uttrykk

  • bry seg
    1. blande seg inn i utrengsmål
      • ikke bry deg!
    2. vise omsorg;
      gripe inn
      • folk gidder ikke bry seg;
      • det nytter å bry seg
  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter;
    • de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
  • bry seg om
    1. være interessert i
      • ingen medier brydde seg om hendelsen
    2. være glad i
      • bry seg om andre
    3. bekymre seg for;
      ta hensyn til
      • ikke bry deg om kritikken;
      • det er ingenting å bry seg om
Artikkelside

brydde

verb

Opphav

norrønt brydda; beslektet med brodd

Betydning og bruk

gro fram;
brodde (2), spire
Eksempel
  • åkeren brydder
Artikkelside

klein

adjektiv

Opphav

av lavtysk kleine, klêne ‘tynn, fin’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han skrantet og var klein
  2. i dårlig stand
    Eksempel
    • en klein farkost;
    • gjøre kleint arbeid
    • brukt som adverb
      • det var kleint gjort
  3. lite flink
    Eksempel
    • en klein kar;
    • være klein til å lese
  4. som gjør en brydd;
    pinlig, flau
    Eksempel
    • en klein situasjon;
    • det er kleint å se seg selv på tv
Artikkelside

bry seg med

Betydning og bruk

vise interesse for;
umake seg med;
Se: bry
Eksempel
  • hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter;
  • de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
Artikkelside

sitte på utstilling

Betydning og bruk

sitte lett synlig for alle (og slik at en kjenner seg brydd);
Artikkelside

utstilling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å stille ut (varer, kunstverk eller lignende);
    framvisning
    Eksempel
    • arrangere en utstilling av tegninger og malerier
  2. samling av utstilte gjenstander
    Eksempel
    • se utstillingen;
    • gå på utstillinger

Faste uttrykk

  • sitte på utstilling
    sitte lett synlig for alle (og slik at en kjenner seg brydd)
Artikkelside

flau

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘matt, veik’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • flau vin;
    • en ost med flau smak
  2. som er eller viser at noen er pinlig berørt;
    Eksempel
    • bli flau over noe;
    • en flau tenåring;
    • flau latter
  3. som gjør en skamfull;
    Eksempel
    • en flau affære;
    • dette var flaut
  5. Eksempel
    • fortelle flaue vitser

Faste uttrykk

  • flau vind
    vind med hastighet 0,3–1,5 m/s
Artikkelside

flat

adjektiv

Opphav

norrønt flatr

Betydning og bruk

  1. lite eller ikke skrånende;
    Eksempel
    • flat mark;
    • se utover det flate landskapet;
    • huset har flatt tak;
    • veien var nokså flat;
    • sende en flat pasning
    • brukt som adverb
      • hun ligger flatt på ryggen
  2. uten store forhøyninger eller fordypninger;
    Eksempel
    • sitte på en flat stein;
    • en pram med flat bunn;
    • flat som et stuegulv;
    • slå med flat hånd
  3. tynn og bred;
    skiveformet
    Eksempel
    • en flat fisk
    • brukt som adverb
      • bli klemt flat;
      • jeg skal slå deg flat!
  4. Eksempel
    • hun ble nokså flat da hun fikk høre det
  5. Eksempel
    • flate revytekster
  6. med høy grad av likestilling og deltagelse i stedet for underordning;
    til forskjell fra hierarkisk
    Eksempel
    • flat organisering på arbeidsplassen;
    • den nye lederen varsler en flatere struktur
  7. om avgift, skatt eller lignende: som blir beregnet etter en fast prosentsats;
    til forskjell fra progressiv (2)
    Eksempel
    • flat skatt;
    • flat beskatning;
    • flate avgifter

Faste uttrykk

  • flat rente
    uforandret rente gjennom en hel periode
  • flatt batteri
    batteri som er utladet
  • flatt dekk
    dekk (på kjøretøy) som er uten luft
  • ikke fem flate øre
    ingen ting
    • hun fikk ikke fem flate øre for arbeidet
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
Artikkelside

slukøret, slukøra, slukkøret, slukkøra

adjektiv

Opphav

etter tysk, opprinnelig ‘som har nedhengende ører’

Betydning og bruk

pinlig berørt;
Eksempel
  • de slukørede spillerne tok imot pressen
  • brukt som adverb:
    • trekke seg slukøret tilbake
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

brydd

adjektiv

Opphav

av bry (2

Tyding og bruk

handfallen, ille ved
Døme
  • sjå forundra og brydd ut
  • brukt som adverb:
    • han smilte brydd
Artikkelside

bry 2

verb

Opphav

av lågtysk brüden ‘plage, erte’, opphavleg ‘drive utukt med’; samanheng med brur

Tyding og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Døme
  • kan eg bry deg litt?
  • er dette noko å bry hjernen med?
  • vere brydd med noko

Faste uttrykk

  • bry seg
    1. blande seg inn i utrengsmål
      • ikkje bry deg!
    2. vise omsorg;
      gripe inn
      • det nyttar å bry seg;
      • folk kan døy på gata utan at folk bryr seg;
      • godt å sjå at folk bryr seg
  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • ho har det for travelt til å bry seg med dette
  • bry seg om
    1. vere interessert i
      • ingen brydde seg om dette
    2. vere glad i
      • dei bryr seg om kvarandre
    3. ta omsyn til
      • det er ikkje noko å bry seg om
Artikkelside

brydde

brydda

verb

Opphav

norrønt brydda; samanheng med brodd

Tyding og bruk

gro fram;
brodde (2), spire
Døme
  • åkeren brydder
Artikkelside

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse noko inn i eller mot noko;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst
Artikkelside

utstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stille ut (varer, kunstverk eller liknande);
    framsyning
    Døme
    • ha utstilling av måleri
  2. samling av utstilte ting
    Døme
    • sjå utstillinga;
    • gå på utstillingar

Faste uttrykk

  • sitje på utstilling
    sitje lett synleg for folk (og slik at ein kjenner seg brydd)
Artikkelside

sjenere

sjenera

verb

Opphav

frå fransk, av gêne, ‘pine’

Tyding og bruk

vere til bry;
plage
Døme
  • nybygga sjenerer naboane;
  • røyken skjenerte henne ikkje
  • brukt som adjektiv:
    • ein sjenerande vind øydela hopprennet

Faste uttrykk

  • sjenere seg
    vere eller kjenne seg brydd
    • ikkje sjenere seg for noko
Artikkelside

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom
Artikkelside

flau

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘matt, veik’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flau vin;
    • flau smak
  2. som skjemmest eller syner at nokon skjemmest;
    Døme
    • bli flau over noko;
    • ein flau unggut;
    • eit flautt smil
  3. som gjer ein skamfull;
    Døme
    • ei flau sak;
    • dette var flautt
  5. Døme
    • flau vits

Faste uttrykk

  • flau vind
    vind med styrke 0,3–1,5 m/s
Artikkelside

flat 2

adjektiv

Opphav

norrønt flatr

Tyding og bruk

  1. lite eller ikkje skrånande;
    Døme
    • flat mark;
    • eit bygg med flatt tak;
    • ein flat veg;
    • tomtene ligg i flatt terreng;
    • sende ei flat pasning
    • brukt som adverb
      • garden ligg flatt og fint
  2. utan store forhøgningar eller fordjupingar;
    Døme
    • ein båt med flat botn;
    • ho sette seg på den flate steinen;
    • løpe ned den flate skråninga;
    • flat som ei fjøl;
    • slå med flat hand
  3. tynn og brei;
    skiveforma
    Døme
    • ei lita flat pakke
    • brukt som adverb
      • bli klemd flat;
      • slå nokon flat
  4. Døme
    • han vart flat da vi avslørte han
  5. Døme
    • ein flat vits
  6. med høg grad av jamstilling og deltaking i staden for underordning;
    til skilnad frå hierarkisk
    Døme
    • den flate strukturen i mange norske verksemder;
    • dei fekk flatare organisering på avdelinga
  7. om avgift, skatt eller liknande: som blir rekna ut etter ein fast prosentsats;
    til skilnad frå progressiv (2)
    Døme
    • flat skatt;
    • flat skattlegging;
    • flate avgifter

Faste uttrykk

  • flat rente
    uforandra rente over eit visst tidsrom
  • flatt batteri
    batteri som er utladd
  • flatt dekk
    dekk (på køyretøy) utan luft i
  • ikkje fem flate øre
    ingen ting
    • det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
Artikkelside

slukøyra, slukøyrd

adjektiv

Opphav

etter tysk, opphavleg ‘som har nedhengande øyre’

Tyding og bruk

som kjenner seg ille ved;
Døme
  • dei tapte framfor eit slukøyra heimepublikum
  • brukt som adverb:
    • luske slukøyra bort
Artikkelside