Bokmålsordboka
brydde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brydde | brydder | brydda | har brydda | brydd! |
| bryddet | har bryddet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| brydda + substantiv | brydda + substantiv | den/det brydda + substantiv | brydda + substantiv | bryddende |
| bryddet + substantiv | bryddet + substantiv | den/det bryddede + substantiv | bryddede + substantiv | |
| den/det bryddete + substantiv | bryddete + substantiv | |||
Opphav
norrønt brydda; beslektet med broddBetydning og bruk
gro fram;
brodde (2), spire
Eksempel
- åkeren brydder