Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

brøyter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som kjører brøytebil

brøyte

verb

Opphav

norrønt breyta, av braut

Betydning og bruk

  1. rydde vei med snøplog
    Eksempel
    • veien er brøytet

Faste uttrykk

  • brøyte seg fram
    trenge seg fram
    • han brukte flere minutter på å brøyte seg fram til scenen
  • brøyte seg gjennom
    trenge seg gjennom
    • de brøytet seg gjennom kvister og kratt
  • brøyte seg vei
    trenge seg fram
    • elgflokken brøytet seg vei gjennom dypsnøen

brøyt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i håndball: det å trenge seg forbi en motspiller som står i forsvar
Eksempel
  • bli avblåst for brøyt

Nynorskordboka 4 oppslagsord

brøyte

brøyta

verb

Opphav

norrønt breyta; av braut

Tyding og bruk

  1. rydje veg med snøplog
    Døme
    • vegen er brøytt

Faste uttrykk

  • brøyte seg fram
    trengje seg fram
    • ho brøyter seg fram i bussen
  • brøyte seg gjennom
    trengje seg gjennom
    • båten brøyter seg gjennom tjukk is
  • brøyte seg veg
    trengje seg fram
    • han brøytte seg veg fram til scena

brøyte seg gjennom

Tyding og bruk

trengje seg gjennom;
Sjå: brøyte
Døme
  • båten brøyter seg gjennom tjukk is

brøyte seg fram

Tyding og bruk

trengje seg fram;
Sjå: brøyte
Døme
  • ho brøyter seg fram i bussen

føreløpar, forlaupar, forløpar, førelaupar

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Vorläufer, opphavleg om speidar som blei send framfor ein hær

Tyding og bruk

  1. bodberar som blir send i førevegen;
    jamfør herold
  2. person som brøyter vegen for andre
    Døme
    • Edvard Munch var ein føreløpar for ekspresjonismen
  3. Døme
    • den første føreløparen for jordskjelvet
  4. i sjøfart: vaier, tau eller liknande med krok til å hekte på krankrok eller annan reiskap til heising