Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
botemiddel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bot
Betydning og bruk
middel til å råde
bot
(1)
på noe
Artikkelside
indremedisin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
medisinsk spesialfag som omfatter innvortes sykdommer som kan behandles uten operative inngrep
i overført betydning
: noe som skal bedre en negativ utvikling eller tilstand
;
botemiddel
Eksempel
rapporten var god indremedisin for partiet
;
satsingen skal være indremedisin for bydelen
Artikkelside
universalmiddel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
legemiddel som kan brukes mot mange slags lidelser
;
i overført betydning
: omfattende botemiddel
Eksempel
det fins ikke noe
universalmiddel
mot kriminalitet
Artikkelside
medisin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
mederi
‘lege, helbrede’
Betydning og bruk
legevitenskap
,
legekunst
Eksempel
studere
medisin
som etterledd i ord som
indremedisin
naturmedisin
legemiddel
,
medikament
;
botemiddel
Eksempel
ta
medisin
som etterledd i ord som
sovemedisin
Faste uttrykk
smake sin egen medisin
bli utsatt for det en har utsatt andre for
Artikkelside
husråd
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
råd
(
1
I)
Betydning og bruk
botemiddel mot sykdom som en griper til (uten å rådspørre lege)
Eksempel
et gammelt
husråd
mot øreverk
Artikkelside
hestekur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig ‘kur for syk hest’
Betydning og bruk
voldsom og hardhendt
kur
(
1
I
, 1)
mot sykdom
i overført betydning
: hardhendt botemiddel
Eksempel
det må en
hestekur
til for å rette opp økonomien
Artikkelside
rådbot
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hjelp (mot)
;
botemiddel
,
bedring
Eksempel
vi trenger rådbøter mot den økende arbeidsledigheten
Artikkelside
rådgjerd
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
åtgjerd
Betydning og bruk
hjelperåd mot sykdom eller skade
;
botemiddel
Eksempel
foreslå
rådgjerder
for noe
rådslagning
Artikkelside
råd
2
II
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(lege)middel
;
botemiddel
Eksempel
et godt
råd
mot forkjølelse
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
botemiddel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bot
Tyding og bruk
middel til å rå bot på noko med
;
boteråd
Artikkelside
husråd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
råd
(
1
I)
Tyding og bruk
botemiddel mot sjukdom som ein grip til (utan å spørje lege)
Døme
saft av hyllebær er husråd mot gikt
Artikkelside
kur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
cura
‘omsut’
Tyding og bruk
systematisk og regelmessig
behandling
(1)
av ein sjuk(dom)
Døme
det er ein kur for alt
;
prøve ein kur mot kreft
som etterledd i ord som
penicillinkur
slankekur
i
overført tyding
: hardhendt botemiddel for å hjelpe på noko
Døme
ein skikkeleg kur for den dårlege økonomien
som etterledd i ord som
hestekur
Artikkelside
indremedisin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av lækjevitskapen som omhandlar innvortes sjukdomar som kan behandlast utan operative inngrep
i
overført tyding
: noko som skal betre ei negativ utvikling eller ein tilstand
;
botemiddel
Døme
sigeren var god indremedisin for laget
;
satsinga er rein indremedisin for bydelen
Artikkelside
medisin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
mederi
‘lækje’
Tyding og bruk
legevitskap
,
legekunst
Døme
studere medisin
som etterledd i ord som
indremedisin
naturmedisin
legemiddel
,
medikament
;
botemiddel
Døme
ta medisin
som etterledd i ord som
sovemedisin
Faste uttrykk
smake sin eigen medisin
bli utsett for det ein har utsett andre for
Artikkelside
rådgjerd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hjelperåd mot sjukdom
eller
skade
;
botemiddel
Døme
førebyggjande rådgjerder mot ugras
rådlegging
Artikkelside
råd
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
råd
(
3
III)
Tyding og bruk
økonomisk evne
;
utkome
(3)
;
forråd
,
forsyning
Døme
ho tener mykje og har god råd
;
dei har alltid hatt dårleg råd
;
eg har ikkje råd til å reise nokon stad
;
vi tok oss råd til å bu på eit dyrt hotell
;
firmaet må ha god råd på flinke folk når dei kan seie henne opp
utveg
(1)
,
hjelp
(1)
Døme
det blir nok ei råd
;
det var ikkje anna råd enn å vente
moglegheit
Døme
det er ikkje råd å sleppe unna
;
eg kjem så snart råd er
(lege)middel
;
botemiddel
Døme
ei god råd mot forkjøling
;
prøve mange råder
som etterledd i ord som
boteråd
hjelperåd
rettleiing
Døme
gje ei god råd
Faste uttrykk
ikkje vite si arme råd
ikkje sjå nokon utveg
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
Artikkelside
rådbot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hjelp (mot)
;
botemiddel
,
betring
Døme
finne effektive rådbøter mot krisa
Artikkelside