Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

blamere

verb

Uttale

blameˊre

Opphav

av fransk blâmer ‘klandre, laste’; beslektet med blasfemi

Betydning og bruk

skjemme ut;
gjøre til latter
Eksempel
  • han prøvde å blamere henne;
  • jeg tror vi har blamert oss
Artikkelside

blamasje

substantiv hankjønn

Uttale

blamaˊsje

Opphav

fra tysk; jamfør blamere

Betydning og bruk

det å blamere seg;
ord, atferd som en blamerer seg med, fadese
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

blamere

blamera

verb

Uttale

blameˊre

Opphav

av fransk blâmer ‘klandre, laste’; samanheng med blasfemi

Tyding og bruk

skjemme ut, gjere til lått
Døme
  • han blamerte seg
Artikkelside

blamasje

substantiv hankjønn

Uttale

blamaˊsje

Opphav

frå tysk; jamfør blamere

Tyding og bruk

det å blamere seg;
ord, åtferd som ein blamerer seg med
Artikkelside