Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

gress, gras

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gras

Betydning og bruk

  1. plante i gressfamilien eller lignende blomsterløse vekster som vokser i store mengder
    Eksempel
    • ete gress;
    • grønt gress;
    • sette seg i gresset;
    • gresset spirer og gror
  2. gress (1) som dekker et område, for eksempel beitemark, plen eller idrettsbane
    Eksempel
    • vanne gresset;
    • du må ha egnede fotballsko for å spille på gress
  3. blad og stilk på rotvekst eller lignende;
    for eksempel potetgress
  4. Eksempel
    • bli høy på gress

Faste uttrykk

  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet
    det andre har, virker bedre enn det en selv har
  • mens gresset gror, dør kua
    hvis forberedelsene tar for lang tid, blir det hele for sent eller uaktuelt
  • på gress
    på vent;
    i bakhånd
    • ha noen kandidater på gress mens en venter på en avklaring
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • tjene penger som gress
    tjene mye penger raskt
Artikkelside

eple

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt epli; beslektet med apal

Betydning og bruk

  1. rund rød, grønn eller gul frukt av epletre
    Eksempel
    • epler og pærer;
    • høste epler;
    • lage eplemost av eplene
  2. noe med form som ligner et eple

Faste uttrykk

  • bite i det sure eplet
    finne seg i noe en ikke liker
  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • stridens eple
    det striden dreier seg om
Artikkelside

bite

verb

Opphav

norrønt bíta

Betydning og bruk

  1. sette tennene i
    Eksempel
    • bite negler;
    • hunden bet meg;
    • bli bitt av mygg
  2. lage (noe) eller nå et resultat med å bite (1)
    Eksempel
    • bite hull i noe
  3. om fisk: ta agnet
    Eksempel
    • fisken biter
  4. om skarp redskap: ha evne til å skjære eller hogge
    Eksempel
    • ljåen biter godt
  5. forårsake smerte;
    trenge inn
    Eksempel
    • kulda biter

Faste uttrykk

  • bite fra seg
    forsvare seg, ta igjen
    • laget kommer til å bite godt fra seg i kommende sesong
  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noe en ikke liker
  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i seg
    undertrykke, holde tilbake
    • hun måtte bite i seg all stolthet
  • bite på
    1. la seg narre
      • de bet på spøken
    2. ha virkning på
      • alderen biter ikke på henne
  • bite seg fast
    sette seg fast;
    bli værende
    • arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå
  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • noe å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffe og noe å bite i
  • når krybben er tom, bites hestene
    knappe kår volder strid
Artikkelside

svelge

verb

Opphav

norrønt svelgja, svelga

Betydning og bruk

  1. ved en muskelbevegelse i svelget (2 føre mat, drikke eller lignende ned i spiserøret
    Eksempel
    • svelge maten i en fart
  2. holde igjen en følelsesreaksjon, særlig gråt
    Eksempel
    • hun svelger gråten
  3. i overført betydning: bite i seg;
    finne seg i
    Eksempel
    • han svelget ydmykelsen
  4. brukt som adjektiv: gapende, bunnløs
    Eksempel
    • et svelgende dyp
Artikkelside

bite i seg

Betydning og bruk

undertrykke, holde tilbake;
Se: bite
Eksempel
  • hun måtte bite i seg all stolthet
Artikkelside

noe å bite i

Betydning og bruk

mat;
jamfør biteti;
Se: bite
Eksempel
  • kaffe og noe å bite i
Artikkelside

biteti

substantiv intetkjønn

Opphav

av noe å bite i

Betydning og bruk

noe å spise til drikke
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
    Døme
    • trekkje ei tann;
    • ha vondt i tanna;
    • kvite tenner;
    • ha hol i tennene;
    • smile med tennene;
    • setje tennene i noko
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag eller liknande
    Døme
    • ei sag med skarpe tenner

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
  • føle nokon på tennene
    undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
    • duellantane følte kvarandre på tennene
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • med samanbitne tenner
    med ei viss motvilje eller bitterheit
    • seie noko med samanbitne tenner;
    • gå med på avtala med samanbitne tenner
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • setje tennene i
    1. ete (2, 1)
      • setje tennene i bagetten
    2. gå i gong med noko (nytt)
      • setje tennene i eit nytt prosjekt
  • skjere tenner
    1. gnisse tennene mot kvarandre
      • skjere tenner som liten
    2. føle motvilje eller uro over noko
      • eg skjer tenner berre av tanken
  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har byrja å vise tenner
  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd
Artikkelside

gras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gras

Tyding og bruk

  1. plante(r) i grasfamilien eller andre liknande (blomsterlause) vekstar som veks i store mengder
    Døme
    • liggje i det grøne, duftande graset;
    • graset veks;
    • graset kitla mellom tærne
  2. gras (1) som dekkjer eit område, til dømes beitemark, plen eller idrettsbane
    Døme
    • spele tennis på gras
  3. blad og stilk på rotvekst eller liknande;
    til dømes potetgras
  4. Døme
    • røykje gras

Faste uttrykk

  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
    det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
  • medan graset gror, døyr kua
    dersom førebuingane tek for lang tid, blir det heile for seint eller uaktuelt
  • på gras
    på vent;
    i bakhanda
    • ha ein vikar gåande på gras i tilfelle ein fast tilsett blir sjuk
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • tene pengar som gras
    tene mykje pengar raskt
Artikkelside

eple

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt epli; samanheng med apal

Tyding og bruk

  1. rund raud, grøn eller gul frukt av epletre
    Døme
    • hauste eple;
    • mose eple;
    • skjere eple til eplekake
  2. Døme
    • ta opp eple;
    • setje eple
  3. noko med form som liknar eit eple

Faste uttrykk

  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • stridens eple
    det striden handlar om
Artikkelside

båt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bátr, i tyding 4 av nederlandsk bot geven ‘gje, fire tau’; samanheng med bite i ei eldre tyding ‘kløyve’, ‘kløyvd og uthola trestamme’

Tyding og bruk

  1. liten farkost til å ro eller til å drive fram med segl eller motor
    Døme
    • segle ein båt;
    • gå om bord i båten;
    • gå i båtane
  2. Døme
    • ta båten til byen;
    • få seg hyre på ein båt
  3. noko som i forma liknar på ein båt (1)
    Døme
    • skjere tomaten i båtar

Faste uttrykk

  • gje på båten
    la noko fare;
    gje opp
  • i same båt
    i same (utrygge) situasjon
  • sitje stille i båten
    unngå å trekkje til seg merksemd
  • så vidt båten ber
    så vidt ein greier seg
Artikkelside

bite

bita

verb

Opphav

norrønt bíta

Tyding og bruk

  1. setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
    Døme
    • hunden beit han;
    • bite av ein munnfull av kaka;
    • bli biten av eit insekt;
    • ho beit ein bit av eplet
  2. lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
    Døme
    • bite hol i noko
  3. om fisk: ta agnet
    Døme
    • fisken bit godt
  4. om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
    Døme
    • kniven bit godt
  5. valde smerte
    Døme
    • kulda bit i andletet

Faste uttrykk

  • bite frå seg
    forsvare seg (med kvasse ord)
  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • bite i seg
    ikkje la seg merke med (ei kjensle);
    finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
    • desse påstandane måtte ho bite i seg
  • bite på
    1. la seg narre;
      tru på
      • dei beit på tilbodet
    2. ha innverknad på;
      verke
      • alderen bit ikkje på han
  • bite seg fast
    setje seg fast;
    bli verande
    • arbeidsløysa fekk bite seg fast;
    • smertene bit seg fast i kroppen
  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • noko å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffi og noko å bite i
Artikkelside

svelgje, svelge

svelgja, svelga

verb

Opphav

norrønt svelgja, svelga

Tyding og bruk

  1. med ei muskelrørsle i svelget (2 føre mat, drikke eller liknande ned i matrøyret
    Døme
    • svelgje ei tugge
  2. halde att ein kjenslereaksjon, særleg gråt
    Døme
    • han svelgjer gråten i seg
  3. i overført tyding: bite i seg;
    finne seg i
    Døme
    • ho svelgde skamma
  4. brukt som adjektiv: botnlaus, gapande
    Døme
    • eit svelgjande djup
Artikkelside

noko å bite i

Tyding og bruk

mat;
jamfør biteti;
Sjå: bite
Døme
  • kaffi og noko å bite i
Artikkelside

bite i seg

Tyding og bruk

ikkje la seg merke med (ei kjensle);
finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle;
Sjå: bite
Døme
  • desse påstandane måtte ho bite i seg
Artikkelside

biteti

substantiv inkjekjønn

Opphav

av noko å bite i

Tyding og bruk

noko å ete til drikke
Artikkelside