Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
75 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

bevisst

adjektiv

Uttale

bevisˊt

Opphav

fra høytysk ‘bekjent, velkjent’

Betydning og bruk

  1. som en har klart for seg;
    gjennomtenkt
    Eksempel
    • en bevisst tanke;
    • et bevisst valg;
    • ha et bevisst forhold til noe
    • brukt som adverb:
      • arbeide bevisst mot et mål
  2. Eksempel
    • pasienten hadde høy feber, men var bevisst
  3. med interesse for

Faste uttrykk

  • være bevisst på
    være oppmerksom på og bry seg om
    • være bevisst på klimaendringer
  • være seg bevisst
    være klar over
    • det gjelder å være seg bevisst egne fordommer
Artikkelside

snubletråd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. snor som utløser alarm eller lignende når noen kommer borti den;
    Eksempel
    • legge ut snubletråder rundt leiren;
    • utløse bomber ved hjelp av snubletråder
  2. i overført betydning: noe som lett kan hindre en i å oppnå noe;
    triks, knep
    Eksempel
    • her har opposisjonen bevisst lagt ut snubletråder for regjeringen
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

tie i hjel

Betydning og bruk

usynliggjøre ved å bevisst ikke nevne noe;
Se: tie
Artikkelside

tie

verb

Opphav

norrønt þegja

Betydning og bruk

  1. bli taus;
    slutte å snakke eller gi lyd fra seg
    Eksempel
    • du må tie når andre snakker;
    • ti stille!
  2. unnlate å nevne
    Eksempel
    • pressen kan ikke tie i en slik sak
  3. holde tett, holde på en hemmelighet
    Eksempel
    • hun tier med det hun vet

Faste uttrykk

  • den som tier, samtykker
    taushet tolkes som enighet
  • tie i hjel
    usynliggjøre ved å bevisst ikke nevne noe
Artikkelside

åndelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av åndelig

Betydning og bruk

det å være bevisst på eller opptatt av det sjelelivet
Artikkelside

slem 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk slim, opprinnelig ‘skjev’

Betydning og bruk

  1. som (bevisst) volder skade eller smerte;
    Eksempel
    • han var av og til slem mot de andre ungene
  2. Eksempel
    • slemme unger
  3. vanskelig, lei
    Eksempel
    • være slem å ha med å gjøre;
    • en slem knipe
  4. dårlig
    Eksempel
    • en slem uvane
  5. Eksempel
    • være slem til å lyve
Artikkelside

kaloribevisst

adjektiv

Betydning og bruk

bevisst på mengde og inntak av kalorier
Eksempel
  • kaloribevisste forbrukere ønsker flere lettprodukter
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
    Eksempel
    • guttens sinn var fylt av røverhistorier;
    • få ro i sinnet
  2. indre egenskaper som særmerker en person og bestemmer væremåte og temperament;
    sinnelag, gemytt, natur
    Eksempel
    • ha et følsomt sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    ha til hensikt
    • de har ikke noe godt i sinne
  • i sinn og skinn
    både åndelig og fysisk; helt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i sine tanker som en holder for seg selv
  • legge seg noe på sinne
    innprente seg, huske på
  • med åpent sinn
    uten å vere forutinntatt
    • møte nye mennesker med et åpent sinn
  • syk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med en viss sinnsstemning eller innstilling
    • være lett til sinns;
    • være tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

bevisst

adjektiv

Uttale

bevisˊt

Opphav

gjennom bokmål; frå høgtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit bevisst forhold til noko
    • brukt som adverb
      • eg prøver bevisst å halde litt igjen
  2. som er vaken og ved sans og samling;
    Døme
    • den sjuke var veik, men bevisst
  3. med interesse for;

Faste uttrykk

  • vere bevisst på
    vere merksam på og bry seg om
    • folk må vere bevisste på verdien av dette;
    • han er bevisst på at han skal opptre profesjonelt
  • vere seg bevisst
    vere klar over
    • ho er seg bevisst det ansvaret det fører med seg
Artikkelside

vriding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vri (2
    Døme
    • vriding av kroppen;
    • vriding av sagblad
  2. vriden stilling
    Døme
    • få ei vriding i kneet
  3. det at noko er snudd om på;
    Døme
    • vridinga av tilskota mot stordrift;
    • bevisst vriding av fakta
Artikkelside

tåkete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er fylt av eller dekt med tåke;
    Døme
    • tåkete vêr
  2. i overført tyding: (bevisst) tilslørande;
    uklar, vag
    Døme
    • tåkete talemåte
    • brukt som adverb:
      • uttale seg tåkete med mange framandord
Artikkelside

vere seg bevisst

Tyding og bruk

vere klar over;
Sjå: bevisst
Døme
  • ho er seg bevisst det ansvaret det fører med seg
Artikkelside

vere bevisst på

Tyding og bruk

vere merksam på og bry seg om;
Sjå: bevisst
Døme
  • folk må vere bevisste på verdien av dette;
  • han er bevisst på at han skal opptre profesjonelt
Artikkelside

baptisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk baptizein ‘dyppe, døype’

Tyding og bruk

kristen trusretning som nyttar dåp av vaksne, bevisst truande menneske
Artikkelside

apolitisk

adjektiv

Opphav

av a- (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje har å gjere med politikk (1)
    Døme
    • ein apolitisk interesseorganisasjon
  2. aktivt eller bevisst ikkje-politisk
    Døme
    • vere del av eit apolitisk miljø
Artikkelside

bevisstgjere

bevisstgjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter tysk bewusstmachen

Tyding og bruk

Døme
  • bevisstgjere elevane om kva dei sjølve ynskjer
Artikkelside

medviten, medveten

adjektiv

Opphav

av svensk medveten

Tyding og bruk

  1. som er merksam på eller har noko klart for seg;
    Døme
    • vere politisk medviten;
    • vere medviten om risikoen;
    • ha eit medvite og kritisk forhold til media
  2. som er vaken og ved sans og samling;
    Døme
    • pasienten var fullt medviten
  3. med interesse for;
Artikkelside