Avansert søk

74 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

bevisst

adjektiv

Uttale

bevisˊt

Opphav

fra høytysk ‘bekjent, velkjent’

Betydning og bruk

  1. som en har klart for seg;
    gjennomtenkt
    Eksempel
    • en bevisst tanke;
    • et bevisst valg;
    • ha et bevisst forhold til noe
    • brukt som adverb:
      • arbeide bevisst mot et mål
  2. Eksempel
    • pasienten hadde høy feber, men var bevisst
  3. med interesse for

Faste uttrykk

  • være bevisst på
    være oppmerksom på og bry seg om
    • være bevisst på klimaendringer
  • være seg bevisst
    være klar over
    • det gjelder å være seg bevisst egne fordommer

tie i hjel

Betydning og bruk

usynliggjøre ved å bevisst ikke nevne noe;
Se: tie

tie

verb

Opphav

norrønt þegja

Betydning og bruk

  1. bli taus;
    slutte å snakke eller gi lyd fra seg
    Eksempel
    • du må tie når andre snakker;
    • ti stille!
  2. unnlate å nevne
    Eksempel
    • pressen kan ikke tie i en slik sak
  3. holde tett, holde på en hemmelighet
    Eksempel
    • hun tier med det hun vet

Faste uttrykk

  • den som tier, samtykker
    taushet tolkes som enighet
  • tie i hjel
    usynliggjøre ved å bevisst ikke nevne noe

åndelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av åndelig

Betydning og bruk

det å være bevisst på eller opptatt av det sjelelivet

slem 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk slim, opprinnelig ‘skjev’

Betydning og bruk

  1. som (bevisst) volder skade eller smerte;
    Eksempel
    • han var av og til slem mot de andre ungene
  2. Eksempel
    • slemme unger
  3. vanskelig, lei
    Eksempel
    • være slem å ha med å gjøre;
    • en slem knipe
  4. dårlig
    Eksempel
    • en slem uvane
  5. Eksempel
    • være slem til å lyve

kaloribevisst

adjektiv

Betydning og bruk

bevisst på mengde og inntak av kalorier
Eksempel
  • kaloribevisste forbrukere ønsker flere lettprodukter

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
    Eksempel
    • guttens sinn var fylt av røverhistorier;
    • få ro i sinnet
  2. indre egenskaper som særmerker en person og bestemmer væremåte og temperament;
    sinnelag, gemytt, natur
    Eksempel
    • ha et følsomt sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    ha til hensikt
    • de har ikke noe godt i sinne
  • i sinn og skinn
    både åndelig og fysisk; helt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i sine tanker som en holder for seg selv
  • legge seg noe på sinne
    innprente seg, huske på
  • med åpent sinn
    uten å vere forutinntatt
    • møte nye mennesker med et åpent sinn
  • syk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med en viss sinnsstemning eller innstilling
    • være lett til sinns;
    • være tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt

uthaling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • bevisst uthaling av en sak

spille på noe

Betydning og bruk

utnytte noe;
Se: spille
Eksempel
  • regissøren spiller bevisst på våre forventninger

Nynorskordboka 9 oppslagsord

bevisst

adjektiv

Uttale

bevisˊt

Opphav

gjennom bokmål; frå høgtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit bevisst forhold til noko
    • brukt som adverb
      • eg prøver bevisst å halde litt igjen
  2. som er vaken og ved sans og samling;
    Døme
    • den sjuke var veik, men bevisst
  3. med interesse for;

Faste uttrykk

  • vere bevisst på
    vere merksam på og bry seg om
    • folk må vere bevisste på verdien av dette;
    • han er bevisst på at han skal opptre profesjonelt
  • vere seg bevisst
    vere klar over
    • ho er seg bevisst det ansvaret det fører med seg

vriding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vri (2
    Døme
    • vriding av kroppen;
    • vriding av sagblad
  2. vriden stilling
    Døme
    • få ei vriding i kneet
  3. det at noko er snudd om på;
    Døme
    • vridinga av tilskota mot stordrift;
    • bevisst vriding av fakta

tåkete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er fylt av eller dekt med tåke;
    Døme
    • tåkete vêr
  2. i overført tyding: (bevisst) tilslørande;
    uklar, vag
    Døme
    • tåkete talemåte
    • brukt som adverb:
      • uttale seg tåkete med mange framandord

vere seg bevisst

Tyding og bruk

vere klar over;
Sjå: bevisst
Døme
  • ho er seg bevisst det ansvaret det fører med seg

vere bevisst på

Tyding og bruk

vere merksam på og bry seg om;
Sjå: bevisst
Døme
  • folk må vere bevisste på verdien av dette;
  • han er bevisst på at han skal opptre profesjonelt

baptisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk baptizein ‘dyppe, døype’

Tyding og bruk

kristen trusretning som nyttar dåp av vaksne, bevisst truande menneske

apolitisk

adjektiv

Opphav

av a- (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje har å gjere med politikk (1)
    Døme
    • ein apolitisk interesseorganisasjon
  2. aktivt eller bevisst ikkje-politisk
    Døme
    • vere del av eit apolitisk miljø

bevisstgjere

bevisstgjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter tysk bewusstmachen

Tyding og bruk

Døme
  • bevisstgjere elevane om kva dei sjølve ynskjer

medviten, medveten

adjektiv

Opphav

av svensk medveten

Tyding og bruk

  1. som er merksam på eller har noko klart for seg;
    Døme
    • vere politisk medviten;
    • vere medviten om risikoen;
    • ha eit medvite og kritisk forhold til media
  2. som er vaken og ved sans og samling;
    Døme
    • pasienten var fullt medviten
  3. med interesse for;