Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

bedøve

verb

Uttale

bedøˊve

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjøre følelsesløs med bedøvelsesmiddel
    Eksempel
    • bedøve tannkjøttet;
    • pasienten ble bedøvet før operasjonen
  2. gjøre bevisstløs
    Eksempel
    • bli bedøvet av et slag;
    • bedøve noen med sovepiller
  3. gjøre sløv og omtåket;
    lamme
    Eksempel
    • bli bedøvet av vinen;
    • la seg bedøve av duftene fra rosehagen

lidokain

substantiv intetkjønn

Uttale

lidoka-iˊn

Opphav

av -lid i acetanilid ‘febernedsettende middel’ og -kain i kokain ‘lokalbedøvende middel’

Betydning og bruk

middel for lokalbedøvelse (1), særlig for å bedøve overflaten

kloroformere

verb

Betydning og bruk

bedøve med kloroform

anestesere

verb

Uttale

anesteseˊre

Opphav

av anestesi

Betydning og bruk

narkolepsi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk narkun ‘lamme, bedøve’ og lepsis ‘anfall’

Betydning og bruk

sykdom som medfører akutt behov for søvn
Eksempel
  • et anfall av narkolepsi

bedøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bedøˊving

Betydning og bruk

  1. det å bedøve (1) eller bli bedøvet;
    Eksempel
    • mangelfull bedøving av slaktedyr
  2. tilstand av bevisstløshet framkalt ved bruk av bedøvelsesmiddel;
    Eksempel
    • bjørnen våknet etter bedøvingen
  3. Eksempel
    • alle typer bedøvinger innebærer en viss fare

bedøvelse

substantiv hankjønn

Uttale

bedøˊvelse

Betydning og bruk

  1. det å bedøve (1) eller bli bedøvet
    Eksempel
    • lokal bedøvelse
  2. tilstand av bevisstløshet framkalt ved bruk av bedøvelsesmiddel
    Eksempel
    • våkne fra bedøvelsen
  3. Eksempel
    • få bedøvelse

narkoman 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk narkun ‘lamme, bedøve’ og -man (1

Betydning og bruk

  1. person som er avhengig av narkotiske stoffer
    Eksempel
    • legene trodde han var narkoman eller pillemisbruker
    • brukt som adjektiv:
      • tungt å leve med en narkoman bror;
      • hjelpe narkomane ungdommer
  2. i overført betydning: person som har sterk, nærmest sykelig trang til noe

lokalbedøve

verb

Betydning og bruk

bedøve (1) en begrenset del av kroppen

narkotisere

verb

Betydning og bruk

  1. bedøve ved å gi narkose
    • brukt som adjektiv
      • stoffet har en narkotiserende virkning
  2. gjøre avhengig av narkotika
    • brukt som adjektiv
      • narkotisert ungdom

Nynorskordboka 10 oppslagsord

bedøve

bedøva

verb

Uttale

bedøˊve

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjere kjenslelaus med bedøvingsmiddel
    Døme
    • bedøve tannkjøtet;
    • pasienten vart bedøvd før operasjonen
  2. gjere medvitslaus
    Døme
    • bli bedøvd av sparket i mellomgolvet;
    • bedøve nokon med sovemedisin
  3. gjere sløv og fortumla
    Døme
    • vere bedøvd av rus;
    • bli bedøvd av skrekk

lidokain

substantiv inkjekjønn

Uttale

lidoka-iˊn

Opphav

av -lid i acetanilid ‘febernedsetjande middel’ og -kain i kokain ‘lokalbedøvande middel’

Tyding og bruk

middel for lokalbedøving (1), særleg for å bedøve overflata

bedøving

substantiv hokjønn

Uttale

bedøˊving

Tyding og bruk

  1. det å bedøve (1) eller bli bedøvd
    Døme
    • lokal bedøving
  2. umedviten tilstand framkalla ved å bruke bedøvingsmiddel
    Døme
    • vakne etter bedøvinga
  3. Døme
    • få bedøving

lokalbedøve

lokalbedøva

verb

Tyding og bruk

bedøve (1) ein avgrensa del av kroppen

kloroformere

kloroformera

verb

Tyding og bruk

bedøve med kloroform

be-

prefiks

Opphav

særleg frå lågtysk; trykklett sideform av bi- (1

Tyding og bruk

prefiks (1) særleg brukt i verb og verbavleiingar;

anestesere

anestesera

verb

Uttale

anesteseˊre

Opphav

av anestesi

Tyding og bruk

narkotisere

narkotisera

verb

Tyding og bruk

  1. bedøve ved å gje narkose
    • brukt som adjektiv
      • stoffet har ein narkotiserande effekt
  2. gjere avhengig av narkotika
    • brukt som adjektiv
      • narkotiserte ungdomar

narkolepsi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk narkun ‘lamme, bedøve’ og lepsis ‘anfall’

Tyding og bruk

sjukdom som fører til akutt behov for søvn
Døme
  • eit anfall av narkolepsi

narkoman 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk narkun ‘lamme, bedøve’ og -man (1

Tyding og bruk

  1. person som er avhengig av narkotiske stoff
    Døme
    • eit tungt liv som narkoman
    • brukt som adjektiv:
      • tungt å leve med ei narkoman syster;
      • hjelpe narkomane ungdomar
  2. i overført tyding: person som har sterk, nærmast sjukleg trong til noko