Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

alliert

adjektiv

Uttale

alieˊrt

Opphav

av alliere

Betydning og bruk

som er i allianse, forbund
Eksempel
  • allierte land;
  • allierte styrker
  • brukt som substantiv:
    • en viktig alliert;
    • en trofast alliert;
    • våre allierte;
    • de allierte seiret i begge verdenskrigene
Artikkelside

alliere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin av ad ‘til’ og ligare ‘forene’

Betydning og bruk

  1. forene, slutte forbund
    Eksempel
    • gjennom Nato er Norge alliert med en rekke land

Faste uttrykk

  • alliere seg med
    refleksivt
    avtale samarbeid med;
    skaffe seg hjelp fra noen
    • alliere seg med andre firma;
    • alliere seg med en kjentmann
Artikkelside

forbundsfelle

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Bundesgenosse; av felle (2

Betydning og bruk

person, gruppe eller stat som en slutter forbund med;
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

alliert

adjektiv

Uttale

alieˊrt

Opphav

av alliere

Tyding og bruk

som er i allianse, samband
Døme
  • allierte land;
  • allierte styrkar
  • brukt som substantiv:
    • ein viktig alliert;
    • ein trufast alliert;
    • våre allierte;
    • dei allierte sigra i begge verdskrigane
Artikkelside

alliere

alliera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin alligare ‘binde, halde fast’ av ad ‘til’ og ligare ‘sameine’

Tyding og bruk

  1. perfektum partisipp som adjektiv som er i samband
    Døme
    • allierte land;
    • dei allierte sigra i begge verdskrigane

Faste uttrykk

  • alliere seg med
    refleksivt i uttrykk
    gjere samband med;
    inngå ein allianse;
    skaffe seg hjelp frå nokon
    • alliere seg med andre firma;
    • alliere seg med ein kjentmann
Artikkelside

forbundsfelle

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Bundesgenosse; av felle (2

Tyding og bruk

person, gruppe eller stat som ein sluttar forbund med;
Artikkelside