Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; beslektet med fly (5 , opprinnelig ‘flyvende sverm’

Betydning og bruk

  1. samling av dyr eller mennesker;
    Eksempel
    • en flokk sauer;
    • dyr som lever sammen i flokker;
    • store flokker med mennesker
  2. gruppe der medlemmene er tilhengere av samme idé eller person;
    Eksempel
    • hele statsministerens flokk
  3. norrønt skaldekvad uten stev (1);
    til forskjell fra dråpa

Faste uttrykk

  • i flokk
    i større mengder;
    sammen
    • kundene strømmet til i flokk
  • i flokk og følge
    mange sammen;
    i store mengder
    • strømme til i flokk og følge;
    • barna gikk i flokk og følge
  • løfte i flokk
    gjøre en oppgave sammen;
    dele en byrde
Artikkelside

stevleik

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vekselsang med improviserte stev (2);
jamfør leik (1, 2)
Artikkelside

stevje

verb

Betydning og bruk

synge, improvisere stev (2)
Artikkelside

slått 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som slått (1, opprinnelig ‘melodi som blir slått på strengeinstrument’

Betydning og bruk

norsk folkemusikkmelodi (spilt til dans), oftest framført på tradisjonelle instrumenter
Eksempel
  • slåtter og stev;
  • spille en slått på munnharpe
Artikkelside

lyre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk lyra

Betydning og bruk

  1. (antikt) strengeinstrument med to armer mellom resonanskassa og et tverrtre og med opptil sju strenger
    Eksempel
    • hun synger stev og spiller lyre
  2. klokkespill (2), ofte brukt i musikkorps
Artikkelside

kvede 3

verb

Opphav

norrønt kveða

Betydning og bruk

synge (stev eller folkevise) med stor vekt på formidling av teksten og med særegne melodiske utsmykkinger
Artikkelside

dråpa

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt drápa; trolig norrønt drepa med betydning ‘stikke, skyte inn’, opprinnelig ‘dikt med innskutt stev’

Betydning og bruk

norrønt skaldekvad delt inn i ulike avsnitt med omkved (1) på slutten av versene, særlig til ære for fyrste eller konge
Artikkelside

gamlestev, gammalstev, gammelstev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eldste type stev, med enderim mellom andre og fjerde linje
Artikkelside

nystev

substantiv intetkjønn

Opphav

av ny (2

Betydning og bruk

stev (1) med firelinjet vers der de to første og de to siste linjene danner rimpar;
til forskjell fra gamlestev
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

stevjast

verb

Tyding og bruk

syngje;
improvisere stev (2);
samrøde på vers som ein lagar i farten
Artikkelside

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; samanheng med fly (10 , opphavleg ‘flygande sverm’

Tyding og bruk

  1. samling av dyr eller menneske;
    Døme
    • treffe ein flokk sauer på fjellet;
    • flokken løyste seg opp;
    • samle seg i store flokkar
  2. gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person;
    Døme
    • Hansen og flokken hans
  3. norrønt skaldekvad utan stev (1);
    til skilnad frå dråpe (1

Faste uttrykk

  • i flokk
    i større mengder;
    saman
    • reise i flokk
  • i flokk og følgje
    mange saman;
    i store mengder
    • dei kjem i flokk og følgje
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd
Artikkelside

stevleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vekselsong med stev (2) (som ein lagar i farten);
jamfør leik (2)
Artikkelside

slått 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som slått (1, opphavleg ‘melodi som blir slått på strengeinstrument’

Tyding og bruk

norsk folkemusikkstykke (spela til dans), oftast framført på tradisjonelle instrument;
Døme
  • slåttar og stev;
  • spele ein slått på hardingfele
Artikkelside

gamlestev, gamalstev, gammalstev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eldste type stev, med enderim mellom andre og fjerde linja
Artikkelside

nystev

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

stev (1) med firelinja vers der både dei to første og dei to siste linjene rimar parvis;
til skilnad frå gamlestev
Artikkelside

kvede 3

kveda

verb
kløyvd infinitiv: kveda

Opphav

norrønt kveða

Tyding og bruk

syngje (stev eller folkevise) med stor vekt på formidling av teksten og med særeigne melodiske utsmykkingar
Døme
  • kvede eit vers
Artikkelside

dråpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drápa; truleg norrønt drepa med tyding ‘stikke, skyte inn’, opphavleg ‘dikt med innskote stev’

Tyding og bruk

norrønt skaldekvad delt inn i ulike avsnitt med omkvede på slutten av versa, særleg til ære for ein fyrste eller konge
Artikkelside