Bokmålsordboka
stevje
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stevje | stevjer | stevja | har stevja | stevj! |
| stevjet | har stevjet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stevja + substantiv | stevja + substantiv | den/det stevja + substantiv | stevja + substantiv | stevjende |
| stevjet + substantiv | stevjet + substantiv | den/det stevjede + substantiv | stevjede + substantiv | |
| den/det stevjete + substantiv | stevjete + substantiv | |||
Betydning og bruk
synge, improvisere stev