Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
167 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

vannymfe, vann-nymfe, vassnymfe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i mytologi: nymfe (1) som bor i hav, sjø, elv eller lignende;
  2. liten og smal øyestikker av underordenen Zygoptera
Artikkelside

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gudevesen som rådde for årsvekst og rikdom;
jamfør ås (3
Eksempel
  • vaner og æser;
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner
Artikkelside

tordengud

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i mytologi: guddom (1) som en mener rår over torden
Eksempel
  • Tor er tordenguden i norrøn mytologi;
  • den greske tordenguden Zevs
Artikkelside

gudedyrkelse

substantiv hankjønn

gudedyrking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

dyrkelse av én eller flere guder, for eksempel gudene i norrøn mytologi;
til forskjell fra gudsdyrkelse
Eksempel
  • de gamle romernes gudedyrkelse
Artikkelside

sirene

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

  1. lydsignalapparat med gjennomtrengende tone
    Eksempel
    • sykebilen kjørte med fulle sirener
  2. i gresk mytologi: kvinnelig fabelvesen som lokket sjøfarere i døden med sin sang
Artikkelside

livsens tre

Betydning og bruk

i mytologi og religion: tre med livgivende frukter;
Artikkelside

titan 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

  1. i gresk mytologi: vesen som kjempet mot de olympiske gudene om makten
  2. uvanlig dyktig og framstående person;
    Eksempel
    • litterære titaner
Artikkelside

livsens

adjektiv

Opphav

opprinnelig genitiv av liv

Betydning og bruk

som hører livet til
Eksempel
  • livsens gang

Faste uttrykk

  • livsens tre
    i mytologi og religion: tre med livgivende frukter
Artikkelside

prokrustesseng

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter navnet Prokrustes, en røver i gresk mytologi som la ofrene sine på en seng der de korte ble strakt ut og de lange fikk beina hogd av

Betydning og bruk

strengt system;

Faste uttrykk

  • legge på/i prokrustesseng
    det å gjøre vold mot de faktiske forhold for å få noen eller noe til å passe inn i et system
Artikkelside

olympisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til en olympiade
    Eksempel
    • bli olympisk mester;
    • olympisk gullmedalje;
    • tenne den olympiske ilden
  2. i mytologi: som gjelder de greske gudene som bodde på fjellet Ólymbos
    Eksempel
    • de olympiske guder

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • olympiske leker
    internasjonal idrettskonkurranse som blir holdt hvert fjerde år, sommer og vinter, på skiftende steder;
    olympiade;
    forkortet OL
Artikkelside

Nynorskordboka 84 oppslagsord

urnordisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller gjeld urnordisk (1
    Døme
    • urnordisk språk;
    • urnordiske runeinnskrifter
  2. som gjeld urtida i Norden
    Døme
    • urnordisk mytologi
Artikkelside

vassnymfe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i mytologi: nymfe (1) som bur i hav, sjø, elv eller liknande;
  2. liten og smal augestikkar av underordenen Zygoptera
Artikkelside

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gudeskapnad som rådde for årsvekst og rikdom;
jamfør ås (3
Døme
  • vaner og æser;
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner
Artikkelside

valkyrje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt valkyrja, av valr ‘mannefall’ og kjósa ‘velje’

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gudinne som vel ut dei som skal falle i strid og bli med til Valhall
Artikkelside

toregud

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i mytologi: guddom (1) som ein meiner rår over tore (1
Døme
  • Tor er toreguden i norrøn mytologi;
  • den greske toreguden Zevs
Artikkelside

ås 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, fleirtal æsir

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gud som høyrer til den eine av to gudeætter;
til skilnad frå van (1
Artikkelside

sirene

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. lydsignalapparat med gjennomtrengjande tone
    Døme
    • sjukebilen køyrde med fulle sirener
  2. i gresk mytologi: kvinneleg vette som lokka sjøfarande i døden med songen sin
Artikkelside

oskorei

substantiv hokjønn

Opphav

av ukjent opphav; mogleg påverknad frå norrønt öskurlegr ‘frykteleg’ og oske ‘torevêr’, jamfør svensk åska, og Åsgard heimen til gudane i norrøn mytologi og rei (1

Tyding og bruk

i folketru: følgje av vonde vette som rid gjennom lufta, særleg ved juletider;
jamfør julerei
Artikkelside

titan 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: vesen som kjempa mot dei olympiske gudane om makta
  2. uvanleg dugande og framståande person;
    Døme
    • litterære titanar
Artikkelside

føniks

substantiv hankjønn

Uttale

føˊniks

Opphav

frå gresk ‘purpurraud’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
  2. i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
    noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
    Døme
    • ho er som ein føniks som reiser seg frå oska

Faste uttrykk

  • fugl føniks
    1. i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
    2. i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
      noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
      • verksemda vart ein fugl føniks etter krigen
Artikkelside