Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

lue 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tilnavn lúfa ‘tett, kraftig hår’

Betydning og bruk

hodeplagg av mykt materiale uten brem, med eller uten skygge;

- skyggelue
- strikkelue
- uniformslue

Faste uttrykk

stå med lua i hånden
være tilbakeholden; være i en situasjon der en ikke kan kreve noe
trekke lua nedover ørene
ikke ville ta imot impulser utenfra;
jamfør nisselue

lue 2, loge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk lue, norrønt logi; beslektet med lys (

Betydning og bruk

flamme (, 1), ildtunge

Eksempel

byen gikk opp i luer

Faste uttrykk

i lys lue
i flammer;
i brann
båten stod i lys lue

Nynorskordboka 1 oppslagsord

lue 1, luve 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tilnamn lúfa ‘tjukt og tett hår’

Tyding og bruk

hovudplagg av mjukt materiale, stundom med skygge og utan brem;

- skyggelue
- strikkelue
- uniformslue

Faste uttrykk

dra lua nedover øyra
ikkje vilje ta imot påverknad utanfrå;
jamfør nisselue
stå med lua i handa
vere audmjuk og tilbakehalden; vere i den situasjonen at ein ikkje kan krevje noko