Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

fø opp

Betydning og bruk

ale, fostre opp;
Se:
Eksempel
  • fø opp griser

kastrasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

operativt inngrep på menn eller hanndyr der en fjerner eller stopper funksjonen av kjønnskjertlene
Eksempel
  • kastrasjon av griser;
  • kirurgisk kastrasjon er irreversibelt

Faste uttrykk

  • kjemisk kastrasjon
    det å stoppe funksjonen av kjønnskjertlene ved hjelp av medikamenter
    • kjemisk kastrasjon som en mulig straff av seksualforbrytere

gjø 4, gjøde

verb

Opphav

norrønt gǿða; av god

Betydning og bruk

fôre ungdyr for å fete dem
Eksempel
  • gjø opp griser
  • brukt som adjektiv
    • fet som en gjødd okse

Faste uttrykk

  • gjø seg
    gasse seg;
    meske seg

verb

Opphav

norrønt fǿða; samme opprinnelse som føde (2

Betydning og bruk

gi eller skaffe mat til;
fôre;
forsørge
Eksempel
  • fø en godt;
  • garden før fem kuer;
  • fø familien

Faste uttrykk

  • fø fram
    ale, fostre opp
    • fø fram en hest
  • fø opp
    ale, fostre opp
    • fø opp griser

svinesti

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk svinesti ‘inngjerding for griser’; jamfør sti (1

Betydning og bruk

rotete og grisete sted
Eksempel
  • festlokalet så ut som en svinesti;
  • de har gjort området til en svinesti

kupere

verb

Opphav

fra fransk ‘skjære av’

Betydning og bruk

klippe av hale eller ører på (særlig) hunder og griser
Eksempel
  • det er forbudt å kupere dyr i Norge

buklist

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør list (1

Betydning og bruk

tynt lag av flesk på buken av griser

grisemat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mat til griser

grisesti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hus med inngjerdet område til griser
  2. område som er skittent eller forsøplet
    Eksempel
    • gaten er en grisesti etter nattens feiring;
    • bussen ser ut som en grisesti

grise-

i sammensetning

Betydning og bruk

  1. førsteledd i ord som gjelder, hører til eller kommer fra griser (1;
  2. førsteledd i ord som uttrykker at noe er dårlig, negativt eller skittent;
    i ord som grisekjører og grisevær
  3. førsteledd i ord som uttrykker at noe er upassende eller drøyt;
    i ord som griseprat og grisevits
  4. førsteledd brukt forsterkende: svært;
    i ord som griseflaks og grisegod

Nynorskordboka 9 oppslagsord

svinesti

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk svinesti ‘inngjerding for griser’; jamfør sti (1

Tyding og bruk

rotete og grisete stad
Døme
  • festlokalet såg ut som ein svinesti;
  • dei har gjort området til ein svinesti

grisemat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mat til griser

grisehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hus for griser
  2. hus med mykje ureinske og dårleg stell

krepere

krepera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; frå latin ‘knake’, opphavleg ‘revne, eksplodere’

Tyding og bruk

stryke med, døy;
Døme
  • ti griser kreperte;
  • krepere av svolt

kupere

kupera

verb

Tyding og bruk

klippe av hale eller øyre på (særleg) hundar og griser
Døme
  • det er forbode å kupere dyr i Noreg

grisesti

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hus med inngjerda område til griser
  2. område som er skite eller forsøpla
    Døme
    • toaletta er ein grisesti;
    • det ser ut som ein grisesti her inne

grise-

i samansetning

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som gjeld, høyrer til eller kjem frå griser (1;
  2. førsteledd i ord som uttrykkjer at noko er dårleg, negativt eller skite;
  3. førsteledd i ord som uttrykkjer at noko er upassande eller drygt;
    i ord som griseprat og grisevits
  4. føsteledd brukt forsterkande: svært, særs;

kode 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk kote

Tyding og bruk

del av foten som er mellom hoven og mellomfoten hos hovdyr, mellom klauva og mellomfoten hos drøvtyggjarar og griser

griseavl

substantiv hankjønn

griseal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppdrett av griser