Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
159 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

valsejern

substantiv intetkjønn

Opphav

av valse (2

Betydning og bruk

jern valset (2 ut i ulike former
Eksempel
  • rundjern og stangjern er valsejern
Artikkelside

valgfri

adjektiv

Betydning og bruk

som en kan velge (fritt imellom);
til forskjell fra obligatorisk (1)
Eksempel
  • valgfrie former i rettskrivningen;
  • de oppfordret folk til å gi et valgfritt beløp
Artikkelside

pottemakerskive

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

vannrett dreieskive som en former leira på
Artikkelside

veldreid, veldreiet, veldreia

adjektiv

Opphav

av vel (3

Betydning og bruk

  1. med fine former
    Eksempel
    • en veldreid kropp
  2. som er godt regissert eller sammensatt
    Eksempel
    • en veldreid film
Artikkelside

yppig

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk; beslektet med opp

Betydning og bruk

frodig, svulmende;
Eksempel
  • en kvinne med yppige former
Artikkelside

junonisk

adjektiv

Opphav

etter navnet til Juno, den romerske gudinnen for ekteskapet

Betydning og bruk

med svulmende former;
Eksempel
  • junoniske figurer
Artikkelside

frodig

adjektiv

Opphav

beslektet med frau og fråde (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en frodig bygd;
    • frodig vegetasjon
  2. Eksempel
    • frodige former
  3. Eksempel
    • ha en frodig fantasi;
    • frodige skildringer
Artikkelside

folkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller omfatter et folk;
    Eksempel
    • folkelig minnedag;
    • et folkelig opprør;
    • folkelig engasjement;
    • folkelig oppslutning
  2. som gjelder, fins hos eller er særmerkt for vanlige folk
    Eksempel
    • folkelig språk;
    • folkelige former
  3. som slår an hos vanlige folk;
    Eksempel
    • en folkelig politiker;
    • ha folkelig appell;
    • en folkelig omgangsmåte
  4. som er i tråd med rådende normer;
    Eksempel
    • te seg folkelig
Artikkelside

sink 2

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Opphav

av tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteovnen

Betydning og bruk

gråhvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 30;
kjemisk symbol Zn
Artikkelside

komposittkapitel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kapitel (1) som forener joniske og korintiske former
Artikkelside

Nynorskordboka 73 oppslagsord

valsejern, valsejarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

jern valsa (2 ut i ulike former
Døme
  • rundjern og stongjern er valsejern
Artikkelside

valfri

adjektiv

Tyding og bruk

som ein kan velje (fritt mellom);
til skilnad frå obligatorisk (1)
Døme
  • valfrie former i rettskrivinga;
  • det følgjer med ei valfri drikke til burgaren
Artikkelside

veldreidd, veldreia

adjektiv

Opphav

av vel (2

Tyding og bruk

  1. med fine former
    Døme
    • ein veldreidd kropp
  2. som er god regissert eller samansett
    Døme
    • eit veldreidd drama
Artikkelside

heteromorf

adjektiv

Opphav

av gresk morphe ‘skikkelse, form’; jamfør -morf

Tyding og bruk

som opptrer i ulike former;
annleis forma;
motsett isomorf
Artikkelside

arkaisk

adjektiv

Uttale

arkaˊ-isk

Opphav

av gresk arkhaios

Tyding og bruk

Døme
  • eit språk med arkaiske former
Artikkelside

sink

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteomnen

Tyding og bruk

gråkvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 30;
kjemisk symbol Zn
Artikkelside

talong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk talon ‘hæl, spore’

Tyding og bruk

stykke som blir att av ulike former for verdipapir etter at ein har klipt eller rive av kupongen
Døme
  • talongen på ein tippekupong
Artikkelside

spa 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på byen Spa i Belgia, kjend for varme kjelder og kurbad

Tyding og bruk

  1. stad eller verksemd som tilbyr ulike former for bad og behandling med og i vatn
  2. bad som gjev massasje med straumar av luft og vatn gjennom dyser i botnen og sidene
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lengst ute
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • det ytre verdsromet
  2. som ligg nærmare havet eller kysten
    Døme
    • dei ytre delane av Vestlandet;
    • i ytre strøk av Lofoten
  3. om angrepsspelar i fotball: som står lengst til høgre eller venstre side av bana
    Døme
    • spele ytre venstre
  4. som gjeld overflate eller utsjånad;
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre former;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet
  5. som kjem eller verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar
  6. som er lengst ute til høgre eller venstre i politikken
    Døme
    • vere på ytre høgre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til;
    tilsynelatande
    • i det ytre ein hyggjeleg mann
Artikkelside

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

  1. få fram, skape, framstille
    Døme
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
    • refleksivt:
      • det har utvikla seg sopp i kjellaren
  2. endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
    Døme
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking
      • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
      • barnet utviklar seg fort – kroppsleg, åndeleg;
      • han har utvikla seg som hoppar;
      • krisa kan utvikle seg til krig
    • i presens partisipp:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane
    • i perfektum partisipp:
      • vere tidleg, seint, vel, dårleg utvikla – kroppsleg, åndeleg;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla kultur, teknikk
  3. leggje fram, greie ut om
    Døme
    • utvikle teorien sin i ei bok
Artikkelside