Nynorskordboka
sink
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein sink | sinken | sinkar | sinkane |
| inkjekjønn | eit sink | sinket | sink | sinka |
Opphav
tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteomnenTyding og bruk
gråkvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 30; kjemisk symbol Zn