Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

apostrofere

verb

Uttale

apostrofeˊre

Betydning og bruk

  1. avbryte en tale med apostrofe til noen eller noe
  2. sette apostrof

apostrofe

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˋfe

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort (fra)'; jamfør apo-

Betydning og bruk

i retorikk: høytidelig tiltale (1, 1) til en tenkt person, person som ikke er til stede eller personifisert begrep
Eksempel
  • ‘kom mai, du skjønne, milde!’ er en apostrofe

Nynorskordboka 2 oppslagsord

apostrofe

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˋfe

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort (frå)'; jamfør apo-

Tyding og bruk

i retorikk: høgtideleg tiltale (1, 1) til tenkt person, person som ikkje er til stades eller personifisert omgrep
Døme
  • ‘kom mai, du skjønne, milde!’ er ein apostrofe

apostrofere

apostrofera

verb

Uttale

apostrofeˊre

Tyding og bruk

  1. avbryte ein tale med ein apostrofe til nokon eller noko
  2. setje apostrof