Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
120 treff

Bokmålsordboka 111 oppslagsord

økt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt eykt

Betydning og bruk

  1. arbeidstid eller tid satt av til en virksomhet mellom to punkter på dagsplanen
    Eksempel
    • de tar siste økt og slutter ikke arbeidsdagen før midnatt;
    • han er klar for en økt med kompisene sine i idrettsparken
  2. Eksempel
    • en hyggelig økt med kaffe og kaker
Artikkelside

øke, auke 2

verb

Opphav

av dansk øge; norrønt auka

Betydning og bruk

  1. gjøre større;
    få til å vokse
    Eksempel
    • øke farten;
    • øke sine inntekter;
    • vi har økt tilskuddet til kommunene;
    • selskapet økte omsetningen med 20 prosent
  2. bli større;
    vokse
    Eksempel
    • arbeidsledigheten øker;
    • med økende fart

Faste uttrykk

  • øke på
    bli sterkere;
    vokse
    • vinden øker på;
    • trafikken økte på
Artikkelside

tiårsperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom på (om lag) ti år
Eksempel
  • kriminaliteten har hatt en jevn økning over en tiårsperiode;
  • i løpet av en tiårsperiode vil det bli behov for økt rekruttering
Artikkelside

strømstyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. styrke i havstrøm, elvestrøm eller lignende
    Eksempel
    • økt vannføring påvirker elvas strømstyrke
  2. styrke i elektrisk strøm
    Eksempel
    • strømstyrke måles i ampere
Artikkelside

veitrafikk, vegtrafikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

motorisert trafikk på vei
Eksempel
  • veitrafikken har økt kraftig
Artikkelside

ungdomskriminalitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kriminalitet blant unge folk
Eksempel
  • ungdomskriminaliteten har økt
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
    • utstyret er av nyere dato;
    • vise fram sin nyeste oppfinnelse
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    2. de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside

mandattall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tall på mandater eller representanter i en folkevalgt forsamling
Eksempel
  • partiet har fått halvert mandattallet sammenlignet med forrige valg;
  • fylket har fått økt sitt mandattall
Artikkelside

valgdeltakelse, valgdeltagelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ta del i et valg (2), særlig brukt om hvor stor andel av de stemmeberettigede som stemmer i et politisk valg
Eksempel
  • vi ser en økt valgdeltakelse blant ungdom
Artikkelside

svoveldioksid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fargeløs gass med stikkende lukt som brukes som bleke- og desinfeksjonsmiddel og til framstilling av svovelsyre
Eksempel
  • utslippet av svoveldioksid over byen har økt med 70 prosent
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

økt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eykt

Tyding og bruk

  1. arbeidstid eller tid sett av til ei viss verksemd mellom to punkt på dagsplanen
    Døme
    • ho sette seg og kvilte midt i økta;
    • ta ei økt med romaskinen
  2. Døme
    • dei hadde ei hyggjeleg økt saman
Artikkelside

beite 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beiti

Tyding og bruk

  1. Døme
    • godt beite
  2. grasmark der dyr et grøde på rot
    Døme
    • dyrka beite;
    • gjødsle beitet;
    • dyra går på beite
  3. i overført tyding: område ein kan få noko ut av;
    Døme
    • Sogn og Fjordane har vore eit godt beite for målsaka
  5. forspann av to hestar
  6. i overført tyding: gruppe, lag
    Døme
    • feltet var eit fint beite av toppløparar;
    • forlaget har eit sterkt beite av omsette forfattarar

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
Artikkelside

skift

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skipt; av skifte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein film med raske skift
  2. arbeidstid for eit arbeidslag;
    Døme
    • første skiftet er frå kl. 6 til 14;
    • arbeide eit skift;
    • eit skift på åtte timar
  3. Døme
    • arbeide skift
  4. Døme
    • arbeide på eit anna skift
  5. eksta skift med klesplagg;
    Døme
    • to skift med underklede
  6. horisontalt lag av murstein, medrekna mørtel

Faste uttrykk

  • på skift
    på omgang;
    vekselvis
    • dei stod vakt på skift
Artikkelside

undervisningsøkt, undervisingsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

økt (1) med undervisning;
skuletime
Artikkelside

treningsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

økt (2) med trening
Døme
  • toppløparane har to treningsøkter dagleg
Artikkelside

opplys, oppljos

adjektiv

Uttale

oppˋlys eller  oppˋjos

Opphav

jamfør lys (2

Tyding og bruk

Døme
  • opplyst vêr;
  • ei opplys økt
Artikkelside

ettermiddagsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

økt (1) etter middag
Døme
  • laget tok ei roleg ettermiddagsøkt på bana
Artikkelside

føremiddagsøkt, formiddagsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

økt med arbeid eller trening som ein gjennomfører mellom frukost og middag
Artikkelside

arbeidsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid(srom) med samanhengande arbeid, særleg mellom to måltid;
jamfør økt (1)
Artikkelside