Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

ærbødig

adjektiv

Opphav

lavtysk erbödich ‘villig’; beslektet med tysk erbieten ‘tilby’, betydning påvirket av ære og tysk ehr(er)bietig ‘ærbødig’

Betydning og bruk

  1. som viser stor aktelse eller respekt
  2. i superlativ eller med personlig pronomen til å undertegne brev: Ærbødigst NN eller Deres ærbødige NN

reverens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin reverentia ‘ærefrykt’

Betydning og bruk

ærbødig hilsen
Eksempel
  • gjøre reverens for noen

høystæret

adjektiv

Opphav

av høy (2 og ære (1

Betydning og bruk

i svært ærbødig tiltale:
Eksempel
  • høystærede forsamling!

uærbødig

adjektiv

Betydning og bruk

lite ærbødig, respektløs
Eksempel
  • min uærbødige påstand er…

underdanig

adjektiv

Opphav

etter lavtysk siste ledd beslektet med tysk tun ‘gjøre’

Betydning og bruk

(overdrevent) ydmyk og ærbødig

bukk 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av bukke

Betydning og bruk

hilsen utført med foroverbøyning av hodet og overkroppen
Eksempel
  • et ærbødig bukk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ærbødig

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk erbödich ‘villig’

Tyding og bruk