Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

åpenbare

verb

Opphav

norrønt opinbera; av lavtysk openbaren

Betydning og bruk

  1. gjøre kjent eller synlig;
    komme fram med;
    vise fram
    Eksempel
    • åpenbare sine pedagogiske evner
  2. gjøre kjent på overnaturlig vis
    Eksempel
    • det som er åpenbart i evangeliene

Faste uttrykk

  • åpenbare seg
    • komme til syne
      • landsbyen åpenbarer seg i fjellsiden
    • om guddommelig eller overnaturlig vesen: gjøre seg synlig
      • Den hellige ånd åpenbarte seg for disiplene

åpenbar

adjektiv

Opphav

norrønt opinberr; av lavtysk openbar

Betydning og bruk

  1. som er helt tydelig for alle;
    Eksempel
    • en åpenbar løgn;
    • en åpenbar misforståelse;
    • åpenbare mangler
  2. brukt som adverb: tydeligvis
    Eksempel
    • han somlet og hadde åpenbart god tid;
    • han var åpenbart beruset

åpenbare seg

Betydning og bruk

Sjå: åpenbare
  1. komme til syne
    Eksempel
    • landsbyen åpenbarer seg i fjellsiden
  2. om guddommelig eller overnaturlig vesen: gjøre seg synlig
    Eksempel
    • Den hellige ånd åpenbarte seg for disiplene

vise farge

Betydning og bruk

åpenbare hva en står for eller er god for;
Sjå: farge
Eksempel
  • juniorene viser farge i EM;
  • politikeren har for lengst vist farge

tone 3

verb

Opphav

nederlandsk tonen ‘vise’

Betydning og bruk

mest i uttrykket:

Faste uttrykk

  • tone flagg
    heise skipsflagget og dermed gi seg til kjenne; i overført betydning: vise seg som den en er, åpenbare sine hensikter

farge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet;
    Eksempel
    • alle regnbuens farger;
    • rommet er malt i lyse farger;
    • skifte farge
  2. stoff eller oppløsning med en viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
    Eksempel
    • melde en farge;
    • følge farge
  4. Eksempel
    • aviser med en bestemt politisk farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • de norske fargene
    fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer de norske fargene
  • sette farge på
    friske opp
    • sette farge på byen;
    • tilhengerne satte farge på kampen
  • ta farge av
    bli preget av
    • barn tar farge av omgivelsene
  • vise farge
    åpenbare hva en står for eller er god for
    • juniorene viser farge i EM;
    • politikeren har for lengst vist farge

marmæle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marmennill, av marr ‘hav, sjø’ og mennill diminutiv av mann

Betydning og bruk

i folketro: liten havmann som kan tale med mennesker og åpenbare skjulte ting

Nynorskordboka 0 oppslagsord