Avansert søk

150 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

Nynorskordboka 89 oppslagsord

forskjellig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. med ulike eigenskapar eller kjenneteikn;
    Døme
    • ha forskjellig bakgrunn;
    • dei to syskena er svært forskjellige;
    • forskjellige synspunkt kom fram;
    • vere forskjellig frå noko anna;
    • kjøpe forskjellige typar
    • brukt som adverb
      • reagere forskjellig;
      • tolke noko forskjellig
  2. ymis (1), variert, diverse
    Døme
    • forskjellig småtteri;
    • drive med forskjellige ting;
    • vitje forskjellige folk
  3. i fleirtal: fleire (1), somme
    Døme
    • det var forskjellige ting å velje mellom
  4. i fleirtal: einskilde
    Døme
    • ringje dei forskjellige slektningane sine

Faste uttrykk

  • litt forskjellig
    ymist
    • ete litt forskjellig;
    • like litt forskjellig musikk

divergere

divergera

verb

Opphav

av latin di- og vergere ‘halle, skråne’; jamfør di- (2

Tyding og bruk

  1. det å avvike, vere ulik
    Døme
    • ha eit divergerande syn
  2. i matematikk, om to rette linjer: fjerne seg meir og meir frå kvarandre dess meir dei blir lengde;
    motsett konvergere

differere

differera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin differre ‘føre frå kvarandre, skilje åt’, av dis- og ferre ‘bere’; jamfør dis-

Tyding og bruk

vike av, vere ulik
Døme
  • prisane differerer sterkt

differensiere

differensiera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin differentia ‘forskjell’; jamfør differanse

Tyding og bruk

  1. oppfatte som ulik;
    skilje;
    Døme
    • differensiere mellom to omgrep
  2. dele eller utvikle (seg) i ulike grupper eller greiner
    Døme
    • differensiere elevane etter evner;
    • differensiere bruken av verkemiddel
    • brukt som adjektiv
      • differensiert undervisning;
      • utvikling frå eincella dyr til meir differensierte
  3. i matematikk: derivere

differensial 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

mekanisme som gjev drivhjula i ein bil ulik fart i svingar

changeant

adjektiv

Uttale

sjangsjanˊg

Opphav

frå fransk ‘skiftande’

Tyding og bruk

om tøy: vove med kryssande trådar av ulik farge slik at det blir fargespel

blyant

substantiv hankjønn

Opphav

omlaga av blyerts

Tyding og bruk

skrive- og/eller teiknereiskap med stift av grafitt eller oljekrit
Døme
  • teikne med blyantar av ulik hardleik og farge

bladform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. form på eit blad (1)
    Døme
    • planter med ulik bladform
  2. form som eit blad (1)
    Døme
    • bladformer i karveskurd
  3. form av blad (4);
    jamfør bokform
    Døme
    • teikneserien er no ute i bladform

bimetall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bi- (2

Tyding og bruk

stykke (fjør) av to samanvalsa metallstrimlar med ulik varmeutviding, mellom ann nytta i brytarar og termostatar

batteri

substantiv inkjekjønn

Uttale

bateriˊ

Opphav

av fransk , opphavleg ‘slagsmål, kamp’

Tyding og bruk

  1. del av festningsverk med ei viss mengd kanonar som verkar saman
  2. grunneining i artilleriet (som svarer til kompani i andre våpenslag)
  3. (ein nærmare avgrensa del av) fast skyts på eit krigsskip
  4. (gruppe av samankopla) galvanisk(e) element (6) eller akkumulator(ar) som formar om kjemisk energi til elektrisk straum
    Døme
    • batteri til røykvarslaren
  5. slagverkgruppe i eit orkester
  6. del av røyranlegg der væske med til dømes ulik temperatur kjem saman;
  7. i overført tyding: mengd
    Døme
    • eit heilt batteri med tomflasker

Faste uttrykk

  • lade batteria
    samle krefter til ny innsats
    • ein kan knapt tenke seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet