Avansert søk

321 treff

Bokmålsordboka 150 oppslagsord

antiterroraksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

aksjon (1) fra politi eller militære for å hindre eller stanse angrep fra terrorister;
jamfør antiterror
Eksempel
  • ti ble arrestert i en antiterroraksjon

decennium, desennium

substantiv intetkjønn

Uttale

desenˊn-

Opphav

av latin decem ‘ti’ og annus ‘år’

Betydning og bruk

tidsrom på ti år;
Eksempel
  • sitte med makten i et helt decennium;
  • bo et sted i flere decennier

årti

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Jahrzehnt

Betydning og bruk

tidsrom på ti år, tiår, dekade

viselig

adverb

Opphav

norrønt vísliga; av vis (2

Betydning og bruk

  1. ofte ironisk, spøkefullt: vist, klokt
    Eksempel
    • det er så viselig innrettet at rutebilen går ti minutter før toget kommer
  2. som adjektiv:
    Eksempel
    • en viselig innretning

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; beslektet med vite

Betydning og bruk

  1. svært klok, klarsynt
    Eksempel
    • de vise menn fra Østerland;
    • en vis mann har sagt at …
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare

vedde

verb

Opphav

norrønt veðja

Betydning og bruk

satse (penger eller lignende), våge;
gjøre veddemål
Eksempel
  • vedde med en om noe;
  • skal vi vedde?
  • vedde 100 kr på noe;
  • vedde ti mot en;
  • vedde på at en har rett

vederheftig

adjektiv

Uttale

også -hefˊti

Opphav

av hefte (2

Betydning og bruk

  1. jur. i stand til å betale, solvent
  2. Eksempel
    • rettskaffen og vederheftig

vanvittig

adjektiv

Uttale

også vanvitˊti

Opphav

jamfør norrønt vanvita

Betydning og bruk

  1. fra vettet;
    Eksempel
    • skrike som en vanvittig;
    • bli vanvittig av alt bråket
  2. Eksempel
    • en vanvittig påstand
  3. som adverb, brukt forsterkende:
    Eksempel
    • vanvittig forelsket

uvederheftig

adjektiv

Uttale

også -hefˊti

Betydning og bruk

ikke troverdig, upålitelig
Eksempel
  • uvederheftige personer

unyttig

adjektiv

Uttale

også unytˊti

Betydning og bruk

  1. hensiktsløs, nytteløs
    Eksempel
    • et unyttig strev
  2. Eksempel
    • gå omkring og føle seg unyttig

Nynorskordboka 171 oppslagsord

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); truleg samanheng med finger

Tyding og bruk

  1. grunntalet 5
    Døme
    • klokka er fem over ti
  2. skulekarakteren 5
    Døme
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
    • minst fem om dagen er ein god leveregel
  • gå fem på
    (opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
    • juryen gjekk fem på
  • ikkje ta fem øre for
    ikkje unnsjå (2), skamme seg eller vike tilbake for
    • han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
  • ikkje vere ved sine fulle fem
    ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
    • ingen ved sine fulle fem ville seie ja
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega

høgst

adverb

Tyding og bruk

  1. svært, absolutt
    Døme
    • det er høgst naudsynleg
  2. maksimalt
    Døme
    • det kjem høgst ti gjester

elleve

determinativ kvantor

Opphav

norrønt ellifu opphavleg ‘ein som overskot (til ti)'; jamfør tolv

Tyding og bruk

grunntalet 11
Døme
  • vere elleve år gammal;
  • få elleve rette i tipping

graf

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; samanheng med -graf

Tyding og bruk

grafisk framstilling som ein figur med punkt og linjer mellom desse
Døme
  • vise fram grafane som synleggjer forbruket dei siste ti åra

hauste

hausta

verb

Opphav

norrønt hausta, opphavleg ‘bli haust’

Tyding og bruk

  1. samle inn og få avlinga under tak
    Døme
    • vi kjem til å hauste tidleg i år;
    • eg har hausta inn epla;
    • ho hausta honningen frå bikubene;
    • dei haustar inn kveiten allereie
  2. i overført tyding: (2, 1) eller oppnå noko som løn eller resultat av ein innsats
    Døme
    • ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane;
    • han hausta anerkjenning for arbeidet

Faste uttrykk

  • det haustast
    det går mot haust
    • det haustast og trea blir gule
  • ein haustar som ein sår
    ein får dei resultata ein fortener
  • hauste fruktene av noko
    nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
    • no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
  • hauste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • hauste storm
    få sterk kritikk for noko;
    jamfør så vind og hauste storm
    • dei har hausta stor storm med planane sine
  • så vind og hauste storm
    seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
    • dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt

hat trick

substantiv inkjekjønn

Uttale

hæˊtrik

Opphav

frå engelsk , opphavleg ‘hattekunst’

Tyding og bruk

i ballspel: det at ein spelar lagar tre mål etter kvarandre i ein kamp
Døme
  • ho gjorde hat trick på ti minutt

Faste uttrykk

  • ekte hat trick
    det at ein spelar skårar tre mål etter kvarandre i ein omgang, utan at andre spelarar lagar mål i mellomtida

hjarter

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Herzen ‘hjarter’ og fransk coeur ‘hjarte’

Tyding og bruk

kortfarge eller spelkort uttrykt med raude hjarte (4);
Døme
  • to sikre stikk i hjarter;
  • melde hjarter;
  • spele ut ein hjarter;
  • leggje liten hjarter frå bordet i første stikk;
  • sitje med fem hjarter;
  • hjarter ti

hest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hestr

Tyding og bruk

  1. hovdyr av slekta Equus som blir brukt til trekk-, ride- og kløvdyr;
    Equus caballus
    Døme
    • køyre med hest og vogn;
    • sitje til hest;
    • slite som ein hest
  2. hanndyr av hest (1)
    Døme
    • var det hest eller merr?
  3. i sjakk: springar (2)
  4. gymnastikkapparat med fire bein til å hoppe over;
    jamfør bøylehest
  5. Døme
    • ein motor på 10 hestar
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner visse dyr
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner menneske
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ting

Faste uttrykk

  • apostlanes hestar
    føtene
    • ta i bruk apostlanes hestar av klimaomsyn
  • ikkje ti ville hestar
    absolutt ingen eller ingenting
    • ikkje ti ville hestar kunne få henne til å gå dit
  • kome seg opp på hesten igjen
    prøve på nytt etter eit nederlag
    • laget satsar på å kome seg opp på hesten igjen etter tapet på heimebane
  • satse på feil hest
    gå inn for noko som viser seg å bli mislykka
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte
  • trojansk hest
    • (opphavleg om den hole trehesten som grekarane gøymde seg i slik at dei kunne koma skjult inn i Troja) fiendsleg element, person eller gruppe som finst i løynd og som kan vise seg å vere farleg for omgjevnadene
    • skadeleg programkode som er skjult i eit legitimt dataprogram

bolk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫlkr, balkr

Tyding og bruk

  1. del, stykke
    Døme
    • dele arbeidet i to bolkar;
    • lovboka er skipa i ti bolkar
  2. viss avgrensa tid;
    jamfør tidbolk
    Døme
    • vere ordførar ein bolk
  3. skiljevegg eller planke mellom to rom
    Døme
    • bolk mellom båsane

bod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt boð; samanheng med by (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sende bod etter nokon;
    • få eit tungt bod
  2. Døme
    • følgje dei boda som er gjevne;
    • dei ti boda;
    • det første bodet er å få finansieringa på plass
  3. det å by (2, 4), særleg i samband med auksjon;
    tilbod om ein viss pris
    Døme
    • gje bod på noko
  4. person som bringer brev, varer eller liknande
    Døme
    • vere eit bod for ein annan

Faste uttrykk

  • bere bod om
    varsle (2)
    • bere bod om lysare tider
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra