Bokmålsordboka
viselig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| viselig | viselig | viselige | viselige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| viseligere | viseligst | viseligste |
Opphav
av vis (2Betydning og bruk
- klok, fornuftig
Eksempel
- en viselig ordning
- brukt som adverb, ofte ironisk: på en vis (2, 2) måte;klokt
Eksempel
- det er så viselig innrettet at rutebilen går ti minutter før toget kommer