Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
647 treff

Bokmålsordboka 357 oppslagsord

løsemiddel, løysemiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det stoffet som det er mest av i en løsning (2;
væske som løser opp et annet stoff;
Eksempel
  • lynol er mye brukt som løsemiddel
Artikkelside

nærmeste, næreste

adjektiv

Opphav

superlativ av nær (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de nærmeste dagene;
    • i nærmeste framtid;
    • i nærmeste omegn
  2. som står en mest nær
    Eksempel
    • ens nærmeste familie
    • brukt som substantiv:
      • miste sine nærmeste
Artikkelside

nærmest, nærest

adverb

Opphav

superlativ av nær (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg kom nærmest etter deg i køen
    • brukt som preposisjon:
      • sitte nærmest inngangen
  2. mest intim, fortrolig
    Eksempel
    • du står dine foreldre nærmest
  3. så godt som, nesten
    Eksempel
    • han er nærmest fritenker

Faste uttrykk

  • være seg selv nærmest
    enhver tenker først på seg selv
Artikkelside

magasin

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra arabisk ‘lagerhus’

Betydning og bruk

  1. lagerbygning, lagringsrom
    Eksempel
    • på biblioteket står de mest verdifulle bøkene i magasinet
  2. oppsamler for eksempel for vann eller varme;
    Eksempel
    • regnet fylte opp magasinene til kraftverket
  3. rom til patroner på visse håndskytevåpen
  4. større butikk med mange avdelinger
  5. Eksempel
    • et magasin for kirke og kultur
  6. fast radio- eller tv-program med et visst emneområde
Artikkelside

nødtørftig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som så vidt er tilstrekkelig;
    som er mest nødvendig
    Eksempel
    • brensel og nødtørftig mat;
    • de fikk bare med seg det nødtørftigste
  2. tarvelig, sparsom
    Eksempel
    • en nødtørftig ros
Artikkelside

metope

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘det som fyller et mellomrom’, av meta ‘mellom’ og ope ‘åpning’

Betydning og bruk

firkantet, ofte relieffprydet plate på en dorisk frise på et tempel
Eksempel
  • de mest kjente metopene er de på det greske tempelet Parthenon
Artikkelside

eldst

adjektiv

Opphav

norrønt ellztr, superlativ av gammel; jamfør eldre

Betydning og bruk

som har høyest alder, fra lengst tilbake
Eksempel
  • min eldste datter;
  • hvem er eldst av dere?
  • Norges eldste by;
  • fra de eldste tider

Faste uttrykk

  • de gamle er eldst
    eldre mennesker har mest erfaring og er klokest
Artikkelside

de gamle er eldst

Betydning og bruk

eldre mennesker har mest erfaring og er klokest;
Se: eldst
Artikkelside

eliminasjonsmetode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

metode der en eliminerer de minst sannsynlige mulighetene én for én til en står igjen med den mest sannsynlige
Eksempel
  • bruke eliminasjonsmetoden
Artikkelside

enda 1

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
selv om, til tross for at
Eksempel
  • han er sterk enda han er liten;
  • enda hun prøver, får hun det ikke til;
  • enda det ikke er den beste boken hans, er det den som har solgt mest
Artikkelside

Nynorskordboka 290 oppslagsord

kordong 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; same opphav som korde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • politiet danna kordong
  2. gull- eller sølvsnor (mest brukt i militære distinksjonar)
Artikkelside

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Tyding og bruk

  1. brukt som superlativ (1 til gjerne (2: med størst lyst;
    jamfør heller (2
    Døme
    • eg vil aller helst sleppe;
    • vil du helst ha mjølk i kaffien?
    • gjere det ein helst vil
  2. mest sannsynleg;
    Døme
    • det er helst hans feil;
    • det er vel helst slik det heng saman;
    • det er no helst det som er feilen
  3. Døme
    • ein held seg helst saman med dei ein kjenner frå før;
    • det vil helst gå godt

Faste uttrykk

  • som helst
    det skal vere;
    i det heile
    • kven som helst kan ha teke han;
    • kva som helst kan ha skjedd;
    • ho kan vere kvar som helst;
    • eg veit ikkje noko som helst om dette;
    • eg fekk inga som helst forklaring
Artikkelside

nærmast, nærast

adverb

Opphav

superlativ av nær (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kome nærmast etter nokon i køen
    • brukt som preposisjon:
      • sitje nærmast inngangen
  2. mest intim, fortruleg
    Døme
    • du står henne nærmast
  3. så godt som, nesten
    Døme
    • han er nærmast fritenkjar

Faste uttrykk

  • seg sjølv nærmast
    oppteken først av eigen føremon
Artikkelside

nærmaste, næraste

adjektiv

Opphav

superlativ av nær (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei nærmaste dagane;
    • det nærmaste grannelaget
  2. mest intim, fortruleg
    Døme
    • dei nærmaste venene
    • brukt som substantiv:
      • berre dei nærmaste kom
Artikkelside

næringsgrein

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av næringslivet
Døme
  • kulturnæringane er mellom dei næringsgreinene som veks mest
Artikkelside

løysingsmiddel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av løysing (1

Tyding og bruk

det stoffet som det er mest av i ei løysning;
væske som løyser opp eit anna stoff;
Døme
  • lynol er eit mykje brukt løysingsmiddel
Artikkelside

magasin

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå arabisk ‘lagerhus’

Tyding og bruk

  1. lagerbygning, lagringsrom
    Døme
    • på biblioteket står dei mest verdifulle bøkene i magasinet
  2. oppsamlar for til dømes vatn eller varme;
    Døme
    • regnsommaren fylte opp magasina til kraftverket
  3. rom til patroner på ymse handskytevåpen
  4. større butikk med mange avdelingar
  5. Døme
    • eit magasin for kyrkje og kultur
  6. fast radio- eller tv-program med eit visst emneområde
Artikkelside

løysemiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det stoffet som det er mest av i ei løysning;
væske som løyser opp eit anna stoff;
Døme
  • visse løysemiddel kan vere farlege
Artikkelside

i ordets rette forstand

Tyding og bruk

i den mest grunnleggjande tydinga til uttrykket;
Sjå: forstand
Døme
  • ein konditor bakar ikkje i ordets rette forstand
Artikkelside

forstand

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av forstå

Tyding og bruk

  1. evne til å forstå og tenkje;
    Døme
    • ha ein klar forstand;
    • dette går over min forstand;
    • lykka er betre enn forstanden
  2. tankeinnhald til eit uttrykk;
    Døme
    • i bokstavleg forstand;
    • dette er kunst i vidaste forstand;
    • byggje bru i dobbel forstand;
    • ikkje vere bonde i eigenleg forstand

Faste uttrykk

  • gå frå forstanden
    bli sinnssjuk
    • han heldt på å gå frå forstanden
  • ha forstand på
    ha greie på
    • ha forstand på tekniske verktøy
  • i den forstand
    på den måten
    • boka er god i den forstand at ho stiller viktige spørsmål
  • i ordets rette forstand
    i den mest grunnleggjande tydinga til uttrykket
    • ein konditor bakar ikkje i ordets rette forstand
Artikkelside
Side 7 av 36