Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
241 treff

Bokmålsordboka 132 oppslagsord

være klar over

Betydning og bruk

innse, forstå;
Se: klar
Artikkelside

knekke 2

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘ødelegge’; samme opprinnelse som knekke (1

Betydning og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    bryte, revne
    Eksempel
    • knekke av noe;
    • falle og knekke skia
    • brukt som adjektiv:
      • forslått og med knekt nese
  2. Eksempel
    • knekke nøtter
  3. Eksempel
    • knekke en motstander;
    • ikke la seg knekke;
    • være fysisk og psykisk knekt

Faste uttrykk

  • knekke en flaske
    åpne en flaske
    • knekke en flaske vin
  • knekke koden
    • finne fram til koden
      • knekke koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå et tilsynelatende uforståelig system
      • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
Artikkelside

ikke kunne med

Betydning og bruk

ikke forstå seg på;
ikke være vant til;
Se: kunne, med
Eksempel
  • jeg kan ikke med sånne apper
Artikkelside

kunne

verb

Opphav

norrønt kunna

Betydning og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    være inne i
    Eksempel
    • hun kan sykle;
    • jeg kan snakke flytende gresk;
    • han kan sine ting;
    • kan du veien til sentrum?
  2. være i stand til;
    greie
    Eksempel
    • fabrikken kan lage ti tonn ost i uka;
    • vi prøver så godt vi kan;
    • han kan når han vil;
    • hun kan ikke fordra fiskekaker;
    • han kan løpe 100 meter under ni sekunder
  3. være eller ha anledning til
    Eksempel
    • boka kan kjøpes i bokhandelen;
    • jeg kan ikke ta ferie i år
  4. være mulig eller sannsynlig;
    være tenkelig
    Eksempel
    • han kan komme hvert øyeblikk;
    • hvem vet hva som kan skje?
    • han kan vel være rundt femti?
    • vi kunne vært i Italia nå;
    • jeg kunne skreket av fortvilelse;
    • det kan godt være;
    • det kan du ha rett i
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Eksempel
    • vi må kunne forlange et klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • ingen kan nekte meg å gjøre dette;
    • dere kan komme inn nå
  6. gå med på;
    være villig til
    Eksempel
    • jeg kan ta oppvasken
  7. for å uttrykke høflighet eller anmodning;
    være ønskelig
    Eksempel
    • kan du gå ut med bosset?
    • kunne vi ha åpnet vinduene her?
    • dette huset kunne virkelig trengt oppussing
  8. brukt for å gjøre utsagn forsiktig eller usikkert
    Eksempel
    • jeg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne ligne henne å si noe slikt;
    • det kan vel være et par timer siden
  9. ha årsak eller grunn til
    Eksempel
    • dette kan en kalle griseflaks;
    • du kan være fornøyd med arbeidet;
    • vi kan være glad det gikk som det gikk;
    • du kan stole på henne;
    • det kan du banne på;
    • du kan tro vi skal få det fint

Faste uttrykk

  • ikke kunne for
    ikke ha skyld i;
    ikke være årsak til
    • jeg kan ikke for at glasset veltet;
    • de kunne ikke for at løpet ble avlyst
  • ikke kunne med
    ikke forstå seg på;
    ikke være vant til
    • jeg kan ikke med sånne apper
Artikkelside

kulturrelativisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å se alle kulturer og samfunn som likeverdige og forstå dem på deres egne premisser
Eksempel
  • toleranse er kjerneverdien i kulturrelativismen;
  • begrepet kulturrelativisme er komplisert
Artikkelside

legge i

Betydning og bruk

oppfatte, forstå;
Se: legge
Eksempel
  • hva legger du i det ordet?
Artikkelside

kvanteteori

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

teori i fysikken som forklarer oppbyggingen og virkemåten hos elementærpartikler, atomer, molekyler og faste stoffer og hvordan disse påvirker hverandre
Eksempel
  • kvanteteorien er nødvendig for å forstå universets opprinnelse
Artikkelside

kode 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk eller engelsk, fra latin codex; jamfør kodeks

Betydning og bruk

  1. (fortegnelse over) ord, bokstavkombinasjoner, tall eller andre symboler som brukes i skriftlige og muntlige meddelelser for å gjøre innholdet uforståelig for uvedkommende, for å spare plass eller for å få et standardisert, lettkjennelig informasjonssystem
    Eksempel
    • i Forsvaret sendes ofte meldinger i kode;
    • kjenne koden;
    • varer prises nå mer og mer med kode;
    • klær skal ha kode for vask
  2. tallkombinasjon som noe må innstilles på for å kunne åpnes eller gi tilgang
    Eksempel
    • koden til bankkortet;
    • koden til mobiltelefonen;
    • kjenne koden til safen
  3. sett av entydige regler for den måten data blir representert ved tegnene i et tegnsett
    Eksempel
    • alfabetisk kode;
    • numerisk kode
  4. instruksjon i et dataprogram som definerer hva programmet skal gjøre
  5. sett av uskrevne regler for oppførsel og sosial omgang
    Eksempel
    • ikke skjønne kodene for sosialt samvær

Faste uttrykk

  • knekke koden
    • finne fram til koden
      • knekke koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå et tilsynelatende uforståelig system
      • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
Artikkelside

knekke koden

Betydning og bruk

Se: kode
  1. finne fram til koden
    Eksempel
    • knekke koden til safen;
    • programmet hadde knekt koden til nettverket
  2. forstå et tilsynelatende uforståelig system
    Eksempel
    • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
Artikkelside

kontekst

substantiv hankjønn

Uttale

konˊtekst, kontekˊst, kånˊtekst; kåntekˊst

Opphav

av latin contextus ‘sammenveving’

Betydning og bruk

  1. språklig sammenheng som et ord eller uttrykk er en del av
    Eksempel
    • forstå et ord ut fra konteksten
  2. helhet eller situasjon preget av visse omstendigheter
    Eksempel
    • sette noe inn i en historisk og politisk kontekst
Artikkelside

Nynorskordboka 109 oppslagsord

transformasjonell generativ grammatikk

Tyding og bruk

språkvitskapleg retning der ein set seg som mål å gje ei fullstendig og nøyaktig skildring av det regelsystemet som gjer det mogleg for språkbrukarar å ytre og forstå setningar på morsmålet sitt som dei ikkje har ytra el. høyrt før, og å avgjere om ei setning er velforma el. ikkje på dette språket; forkorta TG-grammatikk;
jamfør generativ;
Artikkelside

åhende seg på

Tyding og bruk

forstå seg, skjøne seg på (noko(n));
Sjå: åhende
Artikkelside

tungt stoff

Tyding og bruk

innhald, stoff som er vanskelegå forstå;
Sjå: tung
Artikkelside

enn seie

Tyding og bruk

og enda mindre;
og særleg;
Sjå: enn
Døme
  • det er vanskeleg å lese det, enn seie forstå det
Artikkelside

ha på samvitet

Tyding og bruk

vite om, forstå kva ein har gjort og kva det har ført til;
Sjå: samvit
Døme
  • han har mykje på samvitet – har gjort mykje gale
Artikkelside

forstå seg på

Tyding og bruk

vere flink til, kunne;
Sjå: forstå
Døme
  • du forstår deg på kunst
Artikkelside

begripe seg på

Tyding og bruk

ha forstand på;
forstå seg på;
Sjå: begripe
Artikkelside

etter beste evne

Tyding og bruk

så godt ein klarar;
Sjå: best
Døme
  • prøve etter beste evne;
  • eg har etter beste evne prøvd å forstå
Artikkelside

ikkje skjøne bæret

Tyding og bruk

ikkje forstå noko som helst;
Sjå: bær
Døme
  • elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende;
  • dette skjønar eg ikkje bæret av
Artikkelside

snakke forbi kvarandre

Tyding og bruk

ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt;
Sjå: forbi
Artikkelside
Side 7 av 14