Avansert søk

280 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

Nynorskordboka 259 oppslagsord

kontrollinstans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

instans (3) som har ansvar for å føre tilsyn med noko
Døme
  • dei er ein viktig kontrollinstans for å sikre at maten er trygg å ete

i hel

Tyding og bruk

Sjå: hel
  1. til døds;
    så ein døyr
    Døme
    • fryse i hel;
    • slå nokon i hel;
    • ete seg i hel
  2. i overført tyding: i så stor grad at det er på grensa til øydeleggjande
    Døme
    • eg ler meg i hel;
    • kose seg glugg i hel;
    • teie nokon i hel

hel

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt hel f ‘død, dødsrike’

Faste uttrykk

  • i hel
    • til døds;
      så ein døyr
      • fryse i hel;
      • slå nokon i hel;
      • ete seg i hel
    • i overført tyding: i så stor grad at det er på grensa til øydeleggjande
      • eg ler meg i hel;
      • kose seg glugg i hel;
      • teie nokon i hel

heitevegg

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk wegge ‘kile’, nytta om kveitebrød bakt i kileform; av heit

Tyding og bruk

fastelavnsbolle til å ete varm med kokt fløytemjølk, sukker og smelta smør (etter gammal bergensk skikk)

hekse 2

heksa

verb

Opphav

av hake (2

Tyding og bruk

  1. ete fort, gløype
    Døme
    • hekse i seg maten
  2. tale kvast og bitande, gje kvasse ord
  3. nappe etter med munnen;

Faste uttrykk

  • hekse utor seg
    bruke grov munn

halestykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stykke (1, 1) nærmast halen (1 på noko
Døme
  • ete halestykket på fisken

nøyte 1

nøyta

verb

Opphav

norrønt neyta ‘bruke, nyte’, opphavleg kausativ til nyte

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • nøyte på
    slite på noko eller nokon;
    utnytte

nafse

nafsa

verb

Opphav

av nappe

Tyding og bruk

  1. nappe (etter), glefse
  2. gnage, ete

måltid

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter lågtysk; jamfør mål (1

Tyding og bruk

  1. tid da ein et eller plar ete;
    Døme
    • halde måltid;
    • passe måltida;
    • det er fire timar til neste måltid
  2. mat som ein et i éin gong;
    Døme
    • eit godt måltid;
    • ha to varme måltid for dagen;
    • få seg eit måltid mat

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Døme
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Døme
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Døme
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Døme
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget
  • ha mykje å seie
    vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan særleg resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag
  • mykje til kar
    svært til kar, ein grepa kar
  • mykje vil ha meir
    har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han