Avansert søk

681 treff

Bokmålsordboka 401 oppslagsord

proto-, prot-

prefiks

Opphav

av gresk protos ‘først’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som viser at noe er det første, tidlig, forløper eller mønster;
i ord som protokoll og prototyp

produksjonsindeks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tall som viser endringer i produksjonsmengden i en næringsgren eller lignende;
jamfør indeks (2)

prisindeks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

indeks (2) som viser gjennomsnittlig endring i prisene på en rekke forskjellige varer eller tjenester

plimsollmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

merke på skipssiden som viser hvor dypt ned i sjøen et skip kan lastes;
jamfør plimsoller

overhead, overhedd

substantiv hankjønn

Uttale

ouˊverhed; åˊverhed

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. faste, generelle kostnader til en virksomhet, et prosjekt og lignende
  2. apparat som ved hjelp av en lyskilde viser transparenter på et lerret;

losfisk

substantiv hankjønn

Opphav

av los (1 fordi en trodde at fisken viser haien veien til åte

Betydning og bruk

blålig fisk med mørke tverrstriper;
Naucrates ductor

penta-

prefiks

Opphav

av gresk pente ‘fem’

Betydning og bruk

prefiks (1) som viser at det er fem av noe;

pekeord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: ord som viser til en bestemt referent i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Eksempel
  • i frasen ‘disse stolene’ er ‘disse’ et pekeord som viser til ‘stolene’

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

presisjonsur

substantiv intetkjønn

Opphav

av presisjon

Betydning og bruk

ur (2 som viser nøyaktig tid

Nynorskordboka 280 oppslagsord

finansieringsbevis

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dokument som viser kor stort bustadlån ein kan få;

forsikringsbevis

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dokument som viser avtalen mellom forsikringstakar og forsikringsselskap

preklinisk

adjektiv

Opphav

av pre- og klinisk

Tyding og bruk

  1. som går føre praktisk undervisning på sjukehus eller liknande
    Døme
    • preklinisk undervisning
  2. som er typisk for tida før sjukdomssymptoma viser seg
    Døme
    • preklinisk stadium

polysyndetisk

adjektiv

Tyding og bruk

i språkvitskap: som viser polysyndese
Døme
  • 'luft og jord og vatn' er eit polysyndetisk uttrykk

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

presisjonsur

substantiv inkjekjønn

Opphav

av presisjon

Tyding og bruk

ur (4 som viser nøyaktig tid

poly-

prefiks

Opphav

av gresk polys ‘mange’

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at det finst mange av noko;
i ord som polygam og polyglott (1

okt-, okta-, okto-

prefiks

Opphav

av gresk okto

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at det er åtte (2 av noko;
i ord som oktaeder og oktogon

olig-, oligo-

prefiks

Opphav

av gresk oligos ‘liten, få’

Tyding og bruk

førsteledd i ord som viser at det er få eller lite av noko;
i ord som oligarki og oligopol

offervillig, offerviljug

adjektiv

Tyding og bruk

villig til å ofre noko;
som viser offervilje
Døme
  • spelarane var offervillige i forsvar