Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 703 oppslagsord

rettslærd

adjektiv

Betydning og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett

Eksempel

rettslærde menn

brukt som substantiv
- de rettslærde

Artikkelside

rettskaffen

adjektiv

Opphav

etter tysk egentlig ‘skapt på rette måte’

Betydning og bruk

som følger eller legger vekt på å gjøre det som er rett;

hederlig, redelig

Eksempel

en rettskaffen mann

Artikkelside

rettsvitne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som skal være til stede i et rettsmøte (i straffesaker og ulike sivile saker), og som skal etterse at rettsforhandlingene er i samsvar med lov og rett og blir korrekt referert i rettsboka

Artikkelside

retterting

substantiv intetkjønn

Opphav

av norrønt réttari ‘rettsstyrer, opprettholder av lov og rett’ og ting (

Betydning og bruk

på 1500- og 1600-tallet: rettsmøte eller domstol der kongen og riksrådet dømte;

herredag (1)

Artikkelside

rettsøles

adverb

Opphav

av rett (

Betydning og bruk

med sola;

motsatt vrangsøles

Eksempel

snu rettsøles

Artikkelside

rettshaver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har (krav på) en rett;

rettighetshaver

Artikkelside

rettsbevissthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bevissthet om hva som er rett;

rettsfølelse

Artikkelside

rettkommen

adjektiv

Betydning og bruk

som en har fått på rett eller lovlig måte
som har rett til noe;
berettiget, fortjent
Eksempel
- være rettkommen til arv

Artikkelside

rettskrivingsform, rettskrivningsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rett måte å skrive (og bøye) et ord på

Artikkelside

rettsoppgjør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

behandling og domfellelse i en rett;

rettslig oppgjør

Eksempel

rettsoppgjøret etter krigen

Artikkelside

Nynorskordboka 787 oppslagsord

rettferdig

adjektiv

Opphav

norrønt réttferðugr; etter lågtysk ‘som fyller rettskrava’

Tyding og bruk

i samsvar med lov eller moral;
som held strengt på det som er rett;
rettvis
Døme
- ei rettferdig avgjerd;
- ein rettferdig dommar;
- rettferdig konkurranse
som blir sett på som korrekt eller fortent;
rettkomen, rimeleg
Døme
- rettferdig fordeling av goda;
- rettferdig harme
i religiøst mål: som oppfyller Guds bodord;
syndefri
Døme
- det finst ikkje éin som er rettferdig

Artikkelside

rettshistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av historiefaget med rett og lovgjeving som emne

Artikkelside

rettskunnig

adjektiv

Tyding og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett;

rettslærd

Artikkelside

returrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å returnere ei motteken vare innan ein viss frist

Artikkelside

rettspleie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

handheving av lov og rett gjennom domstolane;

rettshevding, rettsrøkt

Artikkelside

rettig, rettug

adjektiv

Opphav

av rett (

Tyding og bruk

som det skal vere;
rett, retteleg, skikkeleg, skapleg
Døme
- det er rettig det du seier
adverb: rett, heilt
Døme
- rettig nok;
- ho er ikkje rettig klok