Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
82 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
med mer
Betydning og bruk
og annet (av samme slaget)
;
forkortet
m.m.
;
Se:
med
,
mer
Eksempel
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
Artikkelside
maori
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra polynesisk ‘hjemlig, av det vanlige slaget’
Betydning og bruk
person av polynesiske folkeslag på New Zealand
Artikkelside
av samme ulla
Betydning og bruk
av samme (dårlige) slaget
;
Se:
ull
Artikkelside
gamlekar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gammel
kar
(
1
I)
;
eldste mann
;
mann av det gamle slaget
;
veteran
(2)
Eksempel
gamlekaren sovnet i godstolen
;
partiets gamlekarer
;
gamlekarene er på jubileumsturné
Artikkelside
game
1
I
,
gem
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
geim
;
gem
Opphav
fra
engelsk
;
samme opprinnelse som
gaman
Betydning og bruk
omgang
(
1
I
, 1)
i kortspill, dataspill, tennis
eller lignende
Eksempel
tape serven i første game
konkurransepreget aktivitet
Eksempel
være ny i
gamet
;
dette er en del av
gamet
;
være med på
gamet
Faste uttrykk
game over
spillet er over
det var game over etter 17 minutter
slaget er tapt
etter 80 år er det game over for bedriften
Artikkelside
armageddon
,
harmageddon
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
armagedˊdon
Opphav
fra
gresk
;
etter det hebraiske
navnet
som ifølge Åp 16,16 er åsted for det siste slaget mellom Gud og hans fiender
Betydning og bruk
skjebnesvanger hendelse
;
verdens
undergang
Eksempel
spå armageddon
;
de frykter et økonomisk armageddon
Artikkelside
propaganda
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
nylatin
fra
Congregatio de propaganda fide
‘sammenslutning for utbredelse av troen’, av
propagare
‘utbre, forplante’
Betydning og bruk
målrettet arbeid for å påvirke holdninger og adferd i et samfunn
;
ensidig
agitasjon
Eksempel
drive politisk
propaganda
usanne påstander presentert som nøytral informasjon for å fremme en sak
Eksempel
fiendens propaganda om slaget
også i
sammensetninger
som
løgnpropaganda
nazipropaganda
skremselspropaganda
vulgærpropaganda
Artikkelside
slett
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tid
;
timetall på ur, markert ved slag
Eksempel
ved tolv
slett
–
på slaget tolv
;
klokke
slett
Artikkelside
vissen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
visinn
,
egentlig
perfektum partisipp
Betydning og bruk
om plante(del): inntørket
Eksempel
en
vissen
blomst
;
vissent
løv
om kroppsdel: slapp og kraftløs
Eksempel
armen ble
vissen
av slaget
i overført betydning
:
en liten
vissen
fyr
Artikkelside
visne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
visna
;
av
vissen
Betydning og bruk
bot. tørke bort
Eksempel
blomstene
visnet
;
visne
og dø
svinne hen, forfalle
;
særlig
om kroppsdel: miste kraft, bli maktesløs
Eksempel
armen
visnet
bort av slaget
;
føttene
visnet
av tretthet
;
smilet hennes
visnet
Artikkelside
Nynorskordboka
52
oppslagsord
meir
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mykje
(
1
I)
;
jamfør
mest
Tyding og bruk
i større mengd, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Døme
kjøpe meir mat
;
ha meir pengar
;
gjere meir skade enn gagn
;
han har vel ikkje meir vit
;
det er ikkje meir å seie om den saka
;
streve meir enn før
;
gjere meir for å hjelpe
;
dei sa ikkje meir
;
ho har fått meir enn nok av det arbeidet
ut over ei viss grense i tid
;
lenger
(2)
Døme
han bur ikkje der meir
;
eg vil ikkje fare dit meir
brukt til å lage
komparativ
(
1
I)
Døme
meir fillete
;
meir gammaldags
;
han har vorte meir passiv i det siste
Faste uttrykk
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
meir eller mindre
i varierande grad
;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
meir og meir
som finst i stadig aukande mengd eller grad
bli meir og meir elendig
og meir
og anna
staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
så mykje meir som
særleg fordi
Artikkelside
meirsmak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smak
eller
lyst på meir av same slaget
Døme
kakestykket gav meirsmak
;
skulegangen gav meirsmak
Artikkelside
med meir
Tyding og bruk
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
;
Sjå:
med
,
meir
Døme
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Tyding og bruk
i nærleiken av
;
hos, ved, attmed
Døme
vere saman med nokon
;
gå tur med hunden
;
vere ute med kameratane
;
bu med ein slektning
;
biff med lauk
;
det eine med det andre
medrekna
Døme
arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Døme
trekkfuglane kjem med våren
;
bli større med tida
;
med det same
;
med ein gong
i same retning som
;
motsett
mot
(
3
III)
Døme
leikarringen dansa med sola
;
ha vinden med seg
brukt i
uttrykk
for semje, støtte
eller liknande
Døme
halde med nokon
som har eller inneheld
;
som ber på, som er utstyrt med
Døme
eit hus med tre dører
;
gå med hatt
;
kome med mat til den sjuke
;
kome med eit svar
;
han er ein mann med idear
;
du med dei vitsane dine!
eit fat med olje
;
ein dunge med sand
;
det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Døme
hogge med øks
;
klare seg med eiga hjelp
;
nå fram i tide med å ta ein snarveg
;
reise med toget
;
kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Døme
blunke med auga
;
sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Døme
gjere noko med glede
;
ete med måte
;
ta nokon med det gode
;
ta det med ro
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
korleis går det med deg?
vente med maten
;
det er så rart med det
;
vere varsam med noko
;
det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar
eller
minkar
Døme
auke prisane med 12 %
;
driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd
eller liknande
Døme
vere i slekt med nokon
;
snakke med nokon
;
vere samd med nokon
;
han er jamgammal med meg
;
vere god med nokon
;
jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Døme
vere med på noko
;
følgje med
brukt som
adverb
:
òg
,
også
Døme
han lo, han Ole med
;
no veit eg dette med
;
dei har vore her med
Faste uttrykk
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire
;
forkorta
mfl.
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i
Artikkelside
maori
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå polynesisk ‘heimleg, av det vanlege slaget’
Tyding og bruk
medlem av polynesisk folkeslag på New Zealand
Artikkelside
visen
,
vissen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
visin
,
eigenleg
perfektum partisipp
Tyding og bruk
om plante(del):
inntørka
Døme
blada hang visne
om kroppsdel: slapp og kraftlaus
Døme
armen vart
visen
av slaget
i
overført tyding
:
ein liten
visen
fyr
Artikkelside
analogisk lovtolking
Tyding og bruk
bruk av ein rettsregel på eit tilfelle av same slaget som det lova skal ordne
;
Sjå:
analogisk
Artikkelside
to alner av same stykket
Tyding og bruk
to av same (dårlege) slaget
;
Sjå:
stykke
Artikkelside
av same ulla
Tyding og bruk
av same (tvilsame) slaget
;
Sjå:
ull
Artikkelside
annan
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
annarr
,
akkusativ
annan
Tyding og bruk
ein til, enda ein, fleire av same slaget
Døme
ein
annan
gong
;
eg og ein
annan
syklist
;
både kaffi og kaker og anna godt
den eine av fleire
Døme
den eine etter den andre
;
frå ein stasjon til ein
annan
i same gruppe, men ikkje ein sjølv
;
medmenneske
Døme
ikkje vere som anna folk
;
stå som ein annan tosk
;
kjenne seg som eit anna menneske
;
skade på både seg sjølv og andre
ikkje den same
;
ulik
Døme
ein annan kveld
;
ei anna helg
;
dei venta til ein annan dag
;
på andre sida av vegen
;
dette vart andre greier
;
vente seg noko anna
;
det er ei anna sak
Faste uttrykk
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
anna enn
så nær som
anna med di
kor det no er; dessutan
av ei anna verd
utanom det vanlege
blant anna
(òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe
;
mellom anna
;
forkorta
bl.a.
blant anna kan skulen ha misforstått regelen
;
her møtte fleire personar, blant andre ordføraren
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
frå tid til anna
av og til
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
og anna
(òg i fleirtal) og noko eller nokon frå ei større gruppe
ord for anna
ordrett
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100