Avansert søk

314 treff

Bokmålsordboka 130 oppslagsord

nesnalobb

substantiv hankjønn

Opphav

etter stedsnavnet Nesna i Nordland; jamfør labb (2

Betydning og bruk

sko av filt til vinterbruk

neversko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sko laget av never (2)

lærsko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sko av lær

lærsåle

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

såle av lær på sko

lappeskomaker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skomaker som lapper sko (og ikke syr nye)

kalosje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom dansk; fra fransk galoche

Betydning og bruk

sko av gummi til å trekke over vanlige sko for å unngå å bli våt på føttene

hvor skoen trykker

Betydning og bruk

vite hvor vanskene ligger;
Se: sko

par 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt par, gjennom lavtysk; fra latin par ‘make, like, par’

Betydning og bruk

  1. to eksemplarer av noe som hører (mer eller mindre) sammen;
    like, make
    Eksempel
    • et par sko;
    • tre par ski
  2. gjenstand med to like deler
    Eksempel
    • et par briller;
    • et par bukser
  3. to personer som lever sammen eller har et intimt forhold
    Eksempel
    • paret har vært gift i 12 år;
    • det blir nok et par av dem
  4. enhet eller lag av to personer i spill, idrett, musikk eller liknende
    Eksempel
    • parene svingte seg i dansen;
    • paret vant tenniskampen;
    • de svingte seg par om par
  5. noen få
    Eksempel
    • om et par dager;
    • et par stykker;
    • et par tusen kroner;
    • et par og tjue

Faste uttrykk

  • par–tre
    noen få
    • hun kjøpte et par–tre skjorter;
    • de siste par–tre dagene har jeg vært syk

nåtle

verb

Opphav

av tysk nadeln, av Nadel ‘nål’

Betydning og bruk

sy sammen delene av overlæret på sko for hånd

nåtler

substantiv hankjønn

Opphav

av nåtle

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som hadde til yrke å nåtle sko

Nynorskordboka 184 oppslagsord

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Tyding og bruk

  1. som er laga eller komen til for kort tid sidan;
    som berre har vore i bruk ei kort tid;
    motsett gammal
    Døme
    • sykkelen er god som ny;
    • ta på seg nye sko;
    • dei har bygd nytt hus;
    • ho er ny i tenesta;
    • godt nytt år!
  2. ukjend til no
    Døme
    • astronomane oppdaga ei ny stjerne;
    • ho er eit nytt ansikt i politikken
  3. som skil seg ut frå det som har vore før
    Døme
    • ta ei ny vending;
    • eit nytt og betre liv
  4. som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
    Døme
    • ei ny regjering;
    • byrje å skrive på ny linje
  5. som kjem att i ei anna form, til dømes omarbeidd, forbetra, auka eller liknande;
    fornya
    Døme
    • ho starta att med nye krefter;
    • bli rekna som ein ny Ibsen;
    • boka kom i ny utgåve

Faste uttrykk

  • den nye verda
    dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
  • frå nytt av
    frå byrjinga av
  • nyare tid
    • historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
      tidleg moderne tid
    • dei siste tiåra eller hundreåra
      • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
      • den beste filmen frå nyare tid
  • på nytt lag
    på ny
    • slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
  • på ny
    om igjen
    • oppdag heimbyen din på ny!
    • ho las boka på nytt

neversko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sko laga av never (2)

nesnalobb

substantiv hankjønn

Opphav

etter stadnamnet Nesna i Nordland; jamfør labb (2

Tyding og bruk

sko av filt til vinterbruk

mokasin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk , frå makasin i powhatan, eit algonkinspråk i Nord-Amerika

Tyding og bruk

  1. sko av mjukt skinn utan hæl brukt av urfolket i Nord-Amerika
  2. moderne, lett skinnsko med elastisk sole

matche

matcha

verb

Uttale

mætsje

Opphav

av match

Tyding og bruk

  1. ta del i ein match
    Døme
    • ho matcha seg mot dei beste
  2. velje ut deltakarar til ein match
  3. nå opp til;
    vere på høgde med
    Døme
    • dei greidde ikkje å matche resultatet frå i fjor
  4. passe saman i farge;
    Døme
    • kjøpe sko som matchar buksa

innsole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

innersole på sko som overlêret er festa til;

lappeskomakar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skomakar som lappar sko (og ikkje syr nye)

kalosje

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom dansk; frå fransk galoche

Tyding og bruk

sko av gummi til å trekkje over vanlege sko for å unngå å bli våt på føtene

iferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt íferð ‘det å fare eller gå (ned) i’; jamfør færøysk íferð ‘op på sko’

Tyding og bruk

opning på klede, støvlar eller sko
Døme
  • skoa er for tronge i iferda

nummer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin numerus ‘tal’

Tyding og bruk

  1. (tal som syner) plass i ei rekkje;
    noko som har den eller den plassen i ei rekkje;
    forkorta nr.
    Døme
    • vi bur i same gata, ho i nummer 10, eg i nummer 14;
    • bruke nummer 39 i sko;
    • bli nummer tre i ei tevling;
    • framhald i neste nummer av bladet
  2. (kunstnarleg) innslag i framsyning eller arrangement
    Døme
    • neste nummer på programmet
  3. uviktig person;
    person utan særpreg
    Døme
    • han er berre eit nummer i rekkja
  4. raskt, tilfeldig samleie

Faste uttrykk

  • eit nummer i rekkja
    uviktig person;
    person utan særpreg
    • han er berre eit nummer i rekkja
  • gjere eit nummer av
    blåse noko opp;
    gjere vesen av
    • det er ikkje noko å gjere eit nummer av
  • ta nummer
    kjøpe lodd i eit lotteri
  • vere nummeret før
    vere nære på
    • det var nummeret før sjølvtenning