Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
27 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

erkjenne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. komme fram til sikker viten om;
    oppfatte noe som det er
    Eksempel
    • en ny måte å erkjenne verden på
  2. vedgå (1), innrømme
    Eksempel
    • erkjenne nederlaget;
    • erkjenne straffskyld for grovt ran;
    • erkjenne at det er nødvendig å undersøke saken
Artikkelside

drill 2

substantiv hankjønn

Opphav

i nyere betydning fra engelsk, opprinnelig fra nederlandsk; samme opprinnelse som drill (1

Betydning og bruk

  1. mekanisk innøving av fast teknikk, kunnskap eller rutine;
    Eksempel
    • drill i grammatikk;
    • drill i hvordan de ansatte skal oppføre seg under ran
  2. koordinert bevegelse til musikk der en svinger en stav i takt med musikken;
    Eksempel
    • konkurrere i drill;
    • drive med drill
  3. innøving eller framvisning av rutinemessige militære ferdigheter;
    Eksempel
    • troppen trener på drill og marsjering;
    • en oppvisning som viser vanlig drill på 1800-tallet
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

rov

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk rof

Tyding og bruk

  1. det å røve;
    Døme
    • barnerov;
    • leve av rov og plyndring
    • om dyr: det å drepe andre dyr for føda si skuld
      • gå på rov
  2. Døme
    • hauken speidar etter rov;
    • bli eit rov for noko(n)
Artikkelside

rekonstruere

rekonstruera

verb

Uttale

utt òg reˊ-

Opphav

av re-

Tyding og bruk

byggje opp att, setje i opphavleg stand;
Døme
  • rekonstruere ein bygning, eit firma;
  • rekonstruere ei tekst ut frå brotstykke;
  • rekonstruere eit ran
Artikkelside

postran

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ran av poststad, postbil eller liknande
Artikkelside

fingere

fingera

verb

Opphav

frå latin ‘lage, dikte opp’; samanheng med figur og fiksjon

Tyding og bruk

finne på, dikte opp;
Døme
  • han fingerte ran for å dekkje over underslag
Artikkelside

augevitne, augnevitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som med eigne auge har sett ei hending;
Døme
  • vere augnevitne til eit ran
Artikkelside
Side 2 av 2