Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1347 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
Nynorskordboka
1345
oppslagsord
pyramidespel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ulovleg pengespel der deltakarane gjev ein viss pengesum til ein eller fleire personar øvst i eit hierarkisk system og vervar nye medlemer for seg sjølv for å kome høgare opp i hierarkiet
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
kome for dagen
Tyding og bruk
bli funnen eller kjend
;
Sjå:
dag
Døme
eit stort arkiv har kome for dagen
Artikkelside
ri
2
II
,
ride
rida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ríða
Tyding og bruk
sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover
;
ferdast på hesteryggen
Døme
ri på ein hest
;
ri i galopp
sitje skrevs over noko
Døme
ri på gjerdet
;
ri på båtkvelven
bikke
Døme
ri over
plage eller tyngje over tid
Døme
det rir meg som ei mare
;
riden av skuldkjensle
;
poeten er riden av kjærleikslengt
segle eller ferdast på sjø eller bølgje
ha fordel eller nytte av
Døme
ri på ei popularitetsbølgje
om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring
Faste uttrykk
ikkje ri den dagen ein salar
vere sein i vendinga
ri for anker
liggje for anker i storm
ri inn
temje eller dressere til ridedyr
ri kjepphestar
stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
ri nokon som ei mare
vere ei stor plage for nokon
dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
ri paragrafar
følgje lova svært strengt
;
vere pirkete og formell
;
jamfør
paragrafryttar
ri prinsipp
tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar
;
jamfør
prinsippryttar
ri stormen av
kome gjennom ein storm med å
liggje på vêret
ri av ein storm
klare seg gjennom vanskar
ministeren reid stormen av
Artikkelside
rette
3
III
retta
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
rette
(
2
II)
Tyding og bruk
rå bot på
;
hjelpe, betre
Døme
rette på eit mishøve
fjerne eller peike på feil og manglar
;
korrigere
Døme
rette trykkfeil
;
læraren retta stilar
;
rette på uttale
jamne seg, kome seg, bli bra
Døme
det rettar seg vel
Faste uttrykk
rette bakar for smed
la noko gå ut over ein uskuldig person
Artikkelside
at
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, truleg av
þat
‘det’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
han sa at det regna
;
ho klagar over at prisane er så høge
;
presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet
;
mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande
;
det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem
;
politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det er trist at ho ikkje kan kome i helga
;
det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
(
2
II)
Døme
det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil
;
eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe
;
vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje
;
så
(
4
IV
, 2)
Døme
det gjekk så fort at det kila i magen
;
han vart så glad at han dansa
;
dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
slik at
,
sånn at
og
utan at
Døme
eg er glad at vi har felles interesser
;
konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
at du vågar!
at du kunne vere så dum!
dei er så fine, at!
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne bort
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
få riven pels
Tyding og bruk
kome uheldig frå noko
;
Sjå:
rive
Artikkelside
endestups
adverb
Tyding og bruk
hovudstups
Døme
kome
endestups
inn døra
Artikkelside
kunngjering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
kunngjere
(offentleg) melding, lysing
eller liknande
Døme
kome med ei
kunngjering
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 135
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100