Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
65 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

målemne

substantiv intetkjønn

Opphav

av mål (2

Betydning og bruk

sak som en skal diskutere eller avgjøre
Artikkelside

elefant

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

stort pattedyr med to store støttenner og snabel i familien Elephantidae
Eksempel
  • indisk elefant

Faste uttrykk

  • elefanten i rommet
    det alle vet, men som ingen snakker om;
    et problem eller en risiko ingen vil diskutere
  • gjøre en mygg/mus til en elefant
    gjøre mye vesen av en bagatell
  • hvit elefant
    noe dyrt og unyttig
  • rosa elefant
    hallusinasjon forårsaket av rus
  • som en elefant i en glassbutikk / et glassmagasin / et glasshus
    klønete;
    brautende og hensynsløs
Artikkelside

elefanten i rommet

Betydning og bruk

det alle vet, men som ingen snakker om;
et problem eller en risiko ingen vil diskutere;
Artikkelside

klinge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , lydord; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

blad på sverd, sabel, kårde eller lignende

Faste uttrykk

  • gå noen på klingen
    gå hardt inn på en med nærgående spørsmål eller lignende
  • krysse klinger
Artikkelside

krysse klinger

Betydning og bruk

Artikkelside

kvinnerettighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

særlig i flertall: rettigheter en kvinne har eller må kjempe for
Eksempel
  • diskutere kvinnerettigheter
Artikkelside

konferanse

substantiv hankjønn

Uttale

konferanˊgse; konferanˊse

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; jamfør konferere

Betydning og bruk

  1. større arrangement med foredrag og diskusjoner, hvor deltakerne utveksler kunnskap, erfaringer og synspunkter
    Eksempel
    • holde en konferanse;
    • reise på konferanse
  2. møte for å diskutere eller informere om en sak;
    forhandling, drøfting, samtale
    Eksempel
    • bli innkalt til konferanse
Artikkelside

kanonisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • pavens kanonisering av Katerina av Siena
  2. Eksempel
    • diskutere kanonisering av forfattere
Artikkelside

høyttenkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å si og diskutere hva en tenker
Eksempel
  • dette er bare høyttenkning
Artikkelside

innretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. noe som er laget for et bestemt formål;
    Eksempel
    • en innretning for opphaling av båter;
    • en sinnrik mekanisk innretning
  2. det å være ordnet på en bestemt måte;
    Eksempel
    • diskutere høyskolens faglige innretning;
    • en mer sosial innretning på skattekutt
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

indiskutabel

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

som ein ikkje kan diskutere;
Artikkelside

høgttenking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å seie og diskutere kva ein tenkjer
Døme
  • det var berre høgttenking
Artikkelside

innrette

innretta

verb

Opphav

etter tysk einrichten

Tyding og bruk

lage i stand til eit visst føremål;
Døme
  • bilen er innretta med tanke på transport av funksjonshemma;
  • innrette undervisninga etter elevane

Faste uttrykk

  • innrette seg etter
    tilpasse seg
    • innrette seg etter reglane;
    • innrette seg etter andre
  • innrette seg på
    førebu seg på;
    gjere budd på
    • innrette seg på pensjonisttilværet
  • innrette seg
    organisere tilhøve som har innverknad på tilværet;
    ordne seg, stelle seg
    • diskutere korleis ein skal innrette seg i framtida
Artikkelside

innrette seg

Tyding og bruk

organisere tilhøve som har innverknad på tilværet;
ordne seg, stelle seg;
Sjå: innrette
Døme
  • diskutere korleis ein skal innrette seg i framtida
Artikkelside

bak ryggen

Tyding og bruk

i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det;
Sjå: bak
Døme
  • diskutere noko bak ryggen på nokon;
  • dei har gått bak ryggen på oss
Artikkelside

kjenslevar

adjektiv

Opphav

jamfør var (3

Tyding og bruk

  1. som reagerer sterkt på ytre påverknad eller inntrykk;
    Døme
    • vere kjenslevar i fingertuppen;
    • bransjar som er kjenslevare for økonomiske svingingar
  2. med sterke kjensler;
    Døme
    • ein kjenslevar person;
    • kjenslevare dikt
  3. som ein unngår å snakke om fordi det kan støyte (5) (nokon);
    som ein handsamar med diskresjon;
    Døme
    • kjenslevare saker;
    • diskutere eit kjensevart tema
Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; same opphav som bak (1

Tyding og bruk

  1. på motsett side av, på baksida av;
    bakanfor, etter;
    Døme
    • det er nokon bak oss;
    • liggje bak ein stein;
    • andremann kom i mål like bak vinnaren
  2. om tid: tidlegare, før
    Døme
    • det vi har arva frå generasjonane bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
    Døme
    • drivkrafta bak festivalen;
    • oppfinnaren bak telefonen;
    • personen bak innbrotet
  4. i overført tyding: til støtte for, på same side som
    Døme
    • ha folket bak seg;
    • ha fleirtal bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
    Døme
    • stå langt bak i salen;
    • setje seg bak;
    • buksa har hol bak;
    • sjå bak i boka;
    • få eit spark bak

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • setje på seg lua bak fram
  • bak murane
    i fengsel
    • sitje 10 år bak murane
  • bak rattet
    i førarsetet;
    med styringa
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne bak rattet;
    • vere røynd bak rattet
  • bak ryggen
    i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
    • diskutere noko bak ryggen på nokon;
    • dei har gått bak ryggen på oss
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • liggje bak
    i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
    • det ligg noko meir bak denne avgjerda;
    • eg veit ikkje kva som ligg bak
  • stå bak
    • i overført tyding: ha æra, ansvar for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    • i overført tyding: støtte, vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

drodle

drodla

verb

Opphav

av engelsk doodle

Tyding og bruk

  1. rable ned idé, skisse, figur eller liknande;
    teikne krusedullar;
    Døme
    • elevar som drodlar på pulten;
    • drodle i margen
  2. diskutere tankar og idear om noko
    Døme
    • vi kan drodle litt om alternativa;
    • drodle rundt kva som er den beste løysinga
Artikkelside

diskusjonsgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe som kjem saman, anten fysisk eller via internett, for å diskutere
Døme
  • dei oppretta nyleg ei diskusjonsgruppe for politikk
Artikkelside

cannabisbruk, kannabisbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

bruk av rusmiddelet cannabis (2)
Døme
  • diskutere avkriminalisering av cannabisbruk
Artikkelside
Side 2 av 4