Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
82 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
ven
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vænn
,
egentlig
‘som gir (god) von om’
Betydning og bruk
vakker, pen, særlig i folkediktning
Eksempel
ei
ven
jente
;
den
veneste
møy og den gildeste kar
som substantiv
:
Eksempel
kjære
vene
!
Artikkelside
fager
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fagr
;
samme opprinnelse som
fair
Betydning og bruk
vakker
(1)
,
ven
(1)
,
fin
(2)
Eksempel
være ung og
fager
;
en fager bygd
Faste uttrykk
fagre ord og løfter
vakre, men ofte upålitelige løfter
Artikkelside
fastelavn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
fastelaˊven
Opphav
fra
lavtysk
‘kvelden før fasten’
Betydning og bruk
de siste tre dagene før
langfasten
Artikkelside
beleven
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
beleˊven
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er hensynsfull, høflig og selvsikker
;
verdensvant
Eksempel
en
beleven
ung mann
som vitner om dannelse
Eksempel
en beleven væremåte
;
belevne samtaler
Artikkelside
Nynorskordboka
78
oppslagsord
ven
1
I
,
venn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinr
,
samanheng
med
latin
venus
‘venleik’
;
jamfør
Venus
romersk kjærleiksgudinne
Tyding og bruk
person ein har godhug for
;
særs god kjenning
Døme
barndoms
ven
;
omgangs
ven
;
ein god
ven
;
ha mange
vener
;
vere (ein) god
ven
med, til nokon
;
møte slekt og
vener
;
bli, gjere seg, halde seg til
vens
med nokon
;
bli
vener
igjen etter ei usemje
;
skilje mellom
ven
og fiende
i tiltale:
god dag, gamle
ven
!
i tiltale,
særleg
til ektemake
eller
barn:
den går ikkje,
venen
min
elskar
(2)
;
kjærast
Døme
få seg ein ny
ven
særleg
i
religiøst mål
: medlem i visse kristne trussamfunn
Døme
pinse
ven
;
Hauges
vener
–
jamfør
haugianar
i
litterært mål
:
elskar
(1)
,
dyrkar
Døme
barne
ven
;
bok
ven
;
ein sann
ven
av gode historier
Artikkelside
ven
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vænn
,
eigenleg
‘som gjev (god) von’
Tyding og bruk
til dømes
i folkedikting:
vakker
,
fager
,
fin
,
pen
Døme
ein ven gut
;
vene blomar, fargar
;
den venaste møy og gildaste kar
i utrop:
kjære vene, gjer ikkje det!
om dyr:
tam
,
tyd
,
spak
(
2
II)
Døme
fuglen, sauen var heilt ven
Artikkelside
venje
,
venne
venja, venna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
venja
;
samanheng
med
vane
Tyding og bruk
gje ein vane
;
øve, lære opp
Døme
venje
kalven til å stå på bås
;
venje
seg til å bruke bilbelte
;
venje
av eit barn (med å få bryst)
Faste uttrykk
venje seg av med
leggje av den vanen å gjere, bruke (noko)
Artikkelside
korleis
adverb
Opphav
av
kor
(
2
II)
og
-leis
Tyding og bruk
brukt til å innleie spørjesetning: på kva måte
;
kor
(
2
II
, 1)
Døme
korleis
gjer du det?
brukt som adjektiv i spørjesetning: av kva for art eller type
Døme
korleis er arbeidsvilkåra?
korleis er han som ven?
brukt til å innleie ei indirekte spørjesetning
Døme
dei spør korleis arbeidsvilkåra er
;
vi veit ikkje korleis vi gjer det
Artikkelside
ringje
2
II
,
ringe
2
II
ringja, ringa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hringja
Tyding og bruk
få ei klokke
eller liknande
til å
lyde
(
2
II)
;
kime
(
2
II
, 1)
,
klinge
(
2
II
, 1)
Døme
ringje med kyrkjeklokkene
;
ringje inn ei høgtid
;
ringje på døra
;
det ringjer ut etter skuletimen
;
det ringjer for øyra
;
telefonen ringjer
;
det ringde for siste runde for løparane
telefonere
Døme
ringje nokon opp
;
han ringjer til ein ven
;
ringje etter drosje
Faste uttrykk
det ringjer nokre bjøller
det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda
Artikkelside
kappe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
cap
(
p
)
a
;
jamfør
kåpe
Tyding og bruk
sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
Døme
ein domar i svart kappe
som etterledd i ord som
munkekappe
ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
Døme
ho leitar i lommene på kappa
som etterledd i ord som
regnkappe
hovudplagg
av lett stoff for kvinner
smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
hylster
(1)
,
dekke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
blykappe
frøkappe
hælkappe
hudfald
hos
blautdyr
;
jamfør
kappedyr
lite hus
eller
lok over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane
;
samanbindingsartikkel
Faste uttrykk
bere kappa på begge akslene
prøve å vere ven med begge partar i ein strid
;
tene to herrar
kappe og krage
presteembete
snu kappa etter vinden
stø det som for tida er mest populært
ta på si kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside
det er rart med det
Tyding og bruk
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
;
Sjå:
rar
Døme
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
, frå
latin
rarus
‘sjeldsynt’
Tyding og bruk
som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd
;
merkeleg, underleg, pussig
;
påfallande
Døme
rare fakter
;
ein rar kar
;
her skal du få sjå noko rart!
eg kjenner meg så rar
brukt som
adverb
:
ho spring så rart
;
det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig
;
moro
Døme
det var rart å sjå deg att!
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god
;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar
;
han fekk ikkje rare hjelpa
;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
mentor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
menˊtor,
i
fleirtal
menˊtorar
eller
mentoˊrar
Opphav
etter
gresk
Mentor
, namnet til Odyssevs’ ven, som var rådgjevar for sonen hans
Tyding og bruk
(eldre og) erfaren person som underviser, rettleier og gjev råd
;
rådgjevar
,
rettleiar
Artikkelside
hus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hús
Tyding og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
Døme
byggje hus
;
ha både hus og hytte
;
eit hus med tre etasjar
;
setje opp nye hus på garden
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkjehus
sjukehus
uthus
våningshus
bustad
,
heim
(
1
I
, 1)
Døme
ha hus og heim
;
vere herre i eige hus
;
kona i huset
;
stelle i huset
personar som bur i eit hus
;
husstand, huslyd, familie
Døme
vekkje heile huset
;
ein ven av huset
kongeleg
eller
adeleg familie eller slekt
Døme
huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
i ord som
dekkshus
førarhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
i ord som
frøhus
sniglehus
i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel
;
kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
gå hus forbi
ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
humoristiske poeng går publikum hus forbi
;
mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
halde ope hus
ta imot gjester utan særskild innbeding
hus under kvar busk
tilhaldsstad kor som helst
i hus
under tak
;
innandørs
få avlinga i hus
;
kome i hus før uvêret bryt laus
ikkje til å vere i hus med
umogleg å bu saman med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi jobbar med idéutvikling her på huset
som blir betalt av ein restaurant eller liknande
denne ølflaska er på huset
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100